Ikke først og fremst på grunn av Fremskrittspartiets rekordnoteringer. De var bare en bekreftelse på de meningsmålinger som er kommet fra Nord-Norge og Midt-Norge de siste ukene.Sjokkbølgene utløses av Arbeiderpartiets rekordlave oppslutning på Sørlandet. Selv om Arbeiderpartiet historisk aldri har hatt det samme fotfeste på Sør-Vestlandet som i resten av Norge, er en oppslutning på 13 prosent i Vest-Agder en historisk bunnotering, også i nasjonal gallupsammenheng.Selvsagt kan man, som Arbeiderpartiets ledere gjør i disse dager, forsøke å forklare jordskjelvet med at det er resultatet av dårlig kommunikasjon med velgerne og at det er et utslag av en ekstrem symbolpolitikk blant velgerne — hvor grasrota gjør opprør mot erkesymbolet på Avgifts-Norge - bensinavgiften. Men å skylde på dårlige kommunikasjonsevner forutsetter på et vis at man har et budskap å formidle - og det er det flere og flere som stiller seg spørrende til om Arbeiderpartiet har.En av dem er tidligere stortingsrepresentant Stein Ørnhøi, som i vår avis i går dro en analyse av den politiske situasjon i kongeriket i sin alminnelighet og Arbeiderpartiets i særdeleshet som er verdt å lytte til. Stein Ørnhøi mener at meningsmålingene bærer bud om at vårt gamle politiske system har gått i oppløsning og utspilt sin rolle. De gamle politiske partiene har mistet autoritet i forhold til de saker vanlige folk er opptatt av - og det finnes ikke lenger politiske partier som står for en alternativ ideologi til de holdninger Hagen og hans parti har forfektet i 25 år. De er alle i ferd med å gi Hagen rett ved gradvis å tilpasse seg den markedsøkonomi og markedsliberalisme Fremskrittspartiet står for. Da skal man ikke overraskes over at velgerne til slutt velger den ekte utgaven fremfor en sosialdemokratisk kloning.Stein Ørnhøi hevder at Arbeiderpartiet har utfordret sine egne velgere sammenhengende siden folkeavstemningen i 1972 ved at partiet har fortsatt å bruke den gamle retorikken mens de politiske handlingene stort sett er i tråd med hva Hagen har forfektet - bare noen år på etterskudd.Derfor er det ikke til å undres over at velgerne ikke kjenner igjen Arbeiderpartiet. Partiet fremstår med en garderobe stjålet dels fra Høyre på 80-tallet og dels fra Fremskrittspartiet på 90-tallet. Mens fellesskap og solidaritet fortsatt hører med til retorikken, er den praktiske politikken blitt erstattet av marked og privatisering. Og det er i dette spenningsfeltet Arbeiderpartiet nå opererer, med gamle sosialdemokrater som etterlyser solidariteten i opposisjon til unge, velutdannede akademikere som lefler med markedsliberalismen i det «nye» Arbeiderpartiet.Selv om Stein Ørnhøi ikke får rett i at vårt 100-årige politiske system har gått i oppløsning, er det i disse dager tegnet et nytt, politisk landskap hvor ørnen blant partiene - Arbeiderpartiet - vil være en skadeskutt fugl.