De siste årene har utgiftene til sykelønn og uførepensjon hatt en eksplosiv vekst, og i år vil statens utgifter over Folketrygden beløpe seg til 60 milliarder kroner. Og ifølge prognosene vil utgiftene til sykepenger øke med 52 prosent fram til 2005.Både arbeidsgiver— og arbeidstakerorganisasjonene og flere regjeringer har forsøkt å dempe denne utviklingen, uten hell. Derfor nedsatte regjeringen Bondevik et utvalg i april i fjor som skulle foreslå tiltak som kan redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen. Utvalget, som ble ledet av den tidligere arbeiderpartistatsråden Matz Sandman, avga sin innstilling før helgen, hvor de kommer med en rekke konstruktive forslag til tiltak som kan bidra til å få ned sykefraværet og redusere uførepensjoneringen.Sandman-utvalgets modell er at alle parter gir noe og alle får noe, slik at det for arbeidstakerne under ett ikke blir økte byrder, samtidig som kronisk syke med hyppige fravær skal skjermes. Opplegget er at arbeidstakerne må selv bære en 20 prosents egenandel på sykelønnen de første 16 dagene. Som motytelse får de lavere skatt på sykelønn og redusert trygdeavgift i tillegg til en dobling av egenmeldingsperioden, fra 12 til 24 dager. Bare det vil frigjøre nær 100 legeårsverk. Arbeidsgiverne må betale 20 prosent av sykelønnen fra 17. sykedag. Dette innebærer at arbeidstakere med et gjennomsnittsfravær på 12 dager vil komme ut økonomisk omtrent som i dag, mens personer med lavere fravær vil komme bedre ut og de med høyere korttidsfravær vil tape noe på omleggingen.Disse endringene gir alle parter en stimulans til å få ned sykefraværet. Og når utvalget i tillegg har foreslått radikale endringer for å myke opp et firkantet uførepensjonsordning, hvor bare tre prosent av dem som i dag blir gitt uførestatus vender tilbake til arbeidslivet, burde forslagene bli mottatt med ovasjoner. For Matz Sandman har i realiteten kuttet over en gordisk knute som har låst fast debatten om dette voksende gnagsåret i den norske velferdsstaten i en årrekke.Derfor er det nedslående at LO allerede fra første dag varsler krig mot et forslag hvor alle parter yter noe og alle parter får noe igjen - og hvor LOs medlemmer neppe kommer dårligere ut enn tidligere. Ikke minst LO, som den største arbeidstakerorganisasjonen, har et medansvar for å finne konstruktive løsninger for å unngå at stadig flere i yrkesaktiv alder havner på trygd. Hittil har hverken LO eller andre vært i nærheten av å lansere forslag som kan måle seg med Sandman-utvalgets konstruktive nytenkning.