Dermed tar den vestlige forsvarsalliansen et langt skritt inn i den kalde krigens post mortem, en tidsepoke ingen vet utfallet av eller hvor lenge den vil vare, men som allerede har fått det gruoppvekkende tilnavnet «terrorens tidsalder».På nåværende tidspunkt er det ingen som tror at angrepene mot USA setter punktum for terroren, snarere tvert om. Det er en gjengs oppfatning at angrepene mot World Trade Center og Pentagon bare er en begynnelse. Men før NATO gir grønt lys for en følelsesmessig hevnaksjon fra USAs side, må det likevel legges føringer for hva tilslutningen til artikkel 5 innebærer.Så langt må vedtaket tolkes som at de 19 NATO-landene som inngår i den militære alliansen nå forbereder en felles front mot terrorisme. I første omgang er det en politisk støtteerklæring til USA, men vedtaket kan også bety at medlemslandene må bidra med personell og utstyr.I fjor leverte det såkalte sårbarhetsutvalget med Kåre Willoch i spissen en interessant utredning som nettopp pekte på hvordan trusselbildet er forandret etter den kalde krigen. Dersom en ny felles forsvarsstrategi skal lykkes, er det avgjørende å ha solid kunnskap om hvorledes den globale utviklingen har påvirket den sårbare balansen mellom klodens ulike folk, religioner og kulturer.Slik mandatet er utformet i dag, har ikke NATOs avtaleverk noen iboende forutsetning for å håndtere situasjonen som har oppstått. Artikkel 5 i forsvarspakten bygger på et prinsipp om kollektiv solidaritet mellom medlemslandene. Men tanken om «en for alle, alle for en» har som forutsetning å slå tilbake en felles fiende. Så lenge denne fienden bare eksisterer i skyggene, er det lite NATO kan gjøre.I mellomtiden bør norske myndigheter ta et initiativ for også å aktivisere FN i kampen mot terrorisme. Som medlem av sikkerhetsrådet er Norge pålagt et særskilt ansvar, også i dette spørsmålet. Vårt renommé som brobygger i internasjonale konflikter kan være et utgangspunkt for å bringe nyere voldsforskning inn i kampen mot terrorismen. Bare historien vil fortelle om massiv gjengjeldelse er det beste våpenet i bekjempelsen av dette ondet. Kan hende finnes det metoder for å stanse terrorisme som ikke eskalerer mer vold og ødeleggelse, slik prinsippet om massiv gjengjeldelse gjør.Når det er sagt, er det en riktig og viktig beslutning fra NATO å samordne sine tiltak mot terrorisme. Dyrekjøpt erfaring viser at terroraksjoner ofte har en smitteeffekt. Dersom trusselen om massiv gjengjeldelse er det eneste som kan skremme såkalte bandittstater fra å gi internasjonale terroristmiljøer beskyttelse, «so be it».