De humanitære organisasjonene, som Røde Kors, Redningsselskapet, Kreftforeningen og andre, er i hvert fall ærlige nok til å erkjenner at de er fanget av deres egen dobbeltmoral. De erkjenner spilleavhengighetsproblemet og erkjenner også at de har gjort seg avhengige av inntektene som skaper sosiale tragedier.

Dermed presenterer de myndighetene for valget mellom to onder — å la barn i Afrika dø eller å produsere flere spilleavhengige i Norge med ødelagte liv som konsekvens - for å rendyrke den kyniske problemstillingen.

Vi skal ikke dvele med kynismen til de frivillige organisasjonene i denne sammenhengen. De mener å ivareta viktige humanitære oppgaver og samfunnsoppgaver. Og med den indre dynamikk som driver disse organisasjonene fremover, hvor egen vekst blir et mål og suksesskriterium, helliger målet middelet.

Dermed overlater de til staten å løse sitt eget moralske dilemma. En stat som befinner seg i den samme dobbeltmoralske gjørma og som tillater at det statseide spilleselskapet Norsk Tipping får disponere beste sendetid i den norske statskanalen for å promotere sin portefølje av pengespill.

Og kulturministerens svar på problemet er vassen holdningskampanje over tre år til 15 millioner kroner.

Etter vårt syn burde Trond Giske ha gjort kort prosess med en gang og forberede et forbud mot spilleautomater. Det er det eneste tiltaket som kan få bukt med det som begynner å bli et alvorlig samfunnsproblem.

Vi har tidligere pekt på det absurde i at vi i Norge har et forbud mot organiserte spillekasinoer med krav til legitimasjon for å slippe inn, mens vi ukritisk har tillatt utplassert 17.000 spilleautomater på kjøpesentra, kiosker og bensinstasjoner. Det finnes intet annet land i Vest-Europa som har en slik lettsindig omgang med denne form for pengespill.

Og om ikke Trond Giske manner seg opp til å foreslå et generelt forbud, kan vi håpe på at norske ordførere gjør det. Enkelte kommunestyrer har allerede vedtatt forbud mot spilleautomater i sine kommuner. Og i Kristiansand har Aps Kari Henriksen utfordret ordfører Jan Oddvar Skisland til å utrede det samme for Kristiansand.

Det kan kanskje vise seg at det er et kommuneopprør fra den norske grasrota som må til for å gjøre det statsråd Trond Giske ikke makter.