Regjeringen har innsett at dette ikke kan fortsette. I Dagsavisen uttaler arbeids— og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen at barnas tilknytning til landet nå skal tillegges større vekt. Regjeringen ønsker at det skal gis opphold hvis barna har fått en sterk tilknytning til Norge som følge av at de har bodd her lenge.
Omkring 20 millioner barn er på flukt i verden i dag. Noen kommer til Norge for å søke beskyttelse fra forfølgelse og krig. Norske myndigheter plasserer dem på asylmottak mens de venter på svar. At ventingen kan ta flere år, skyldes en svært omstendelig saksbehandling. Det sliter kraftig på den psykiske helsen til både barn og foreldre.
Mange barn kommer til Norge alene. De er en ekstra sårbar gruppe. Mens norske barn som står uten omsorgspersoner blir tatt hånd om av barnevernet, er ikke omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere regulert. Denne forskjellsbehandlingen bryter med FNs barnekonvensjon, og er en skam for Norge. Asylbarn må sikres de samme rettighetene som norske barn.
Det er ulike årsaker til at barn blir sittende lenge i mottak. Noen ganger er det myndighetene som ikke får iverksatt vedtak om utreise, andre ganger kan det være foreldrene som ikke frivillig ønsker å reise fra Norge, og bruker barna som brekkstang for å få oppholdstillatelse.
Uansett årsak, er det svært vanskelig å leve med en uavklart situasjon over lang tid for barna. De har vært på flukt hele livet, og de har ikke noe forhold til landet de opprinnelig flyktet fra. Det er i Norge de har bodd mesteparten av livet, de har venner, går på skole og deltar i fritidstilbud her. Og føler seg som nordmenn. Usikkerheten og mangelen på stabilitet som det medfører å bo i asylmottak, rammer barna brutalt.
Å leve i en kunstig situasjon som et mottak er, skaper uholdbare oppvekstvilkår. Derfor er det prisverdig at norske myndigheter nå vil bidra til å rydde opp. Samtidig kan ikke foreldre løpe fra ansvaret de også har for at barn blir sittende i mottak over lang tid. Når norske myndigheter nå viser vilje til handling, bør foreldre bestrebe seg på å samarbeide for å skåne barn for store påkjenninger.