I et debattinnlegg ber de to tidligere varaordførerne i Kristiansand sin egen partiledelse om å stille Høyre overfor følgende valg: Kjønnsnøytral ekteskapslov eller regjeringssamarbeid med KrF.

I innlegget trekker de to linjene til KrFs Tønsbergvedtak tidlig på 1980-tallet. Dette utelukket regjeringssamarbeid med Høyre på grunn av sistnevnte partis holdning til selvbestemt abort. «Dette genererte en bevisstgjøring og en ideologisk opprustning i KrF», skriver de to.

Hodne og Sødal er tunge aktører i KrFs sterkeste fylkeslag. Derfor vil deres innspill bli lest med interesse helt til topps i partiorganisasjonen. Likevel er det liten grunn til å tro at dagens partiledelse vil hilse debattinnlegget velkommen.

Først og fremst fordi ledelsen i KrF, som i alle andre partier, ønsker seg størst mulig handlefrihet når mulige regjeringskonstellasjoner skal diskuteres. Pålegg fra grasrota oppfattes som tvangstrøyer.

I tillegg berører debattinnlegget til de to KrF-veteranene et faktum som KrF-ledelsen ikke ønsker fokus på: Til tross for at store, tunge saker knyttet til kristendommens fremtidige status i Norge er langt fremme i debatten, har ikke KrF klart å profilere seg. Verken i spørsmålet om kristen formålsparagraf, kristendommens stilling i et nytt livssynsfag, statskirkens fremtid eller den nye ekteskapsloven har KrF maktet å prege debatten. Det er et stort nederlag for et parti med ordet «kristelig» i navnet.

Når så partiet i tillegg er utenfor regjeringskontorene og vitne til at regjeringen vedtar en ny ekteskapslov, er det ikke underlig at partiveteraner ser bakover i historien for å finne oppskriften for veien fremover. Men det betyr ikke at Sødal og Hodne har funnet det riktige svaret.

KrF bør ikke forsøke å tvinge andre partier til å innta bestemte standpunkter. Da blir veien til regjeringskontorene enda lenger og mer kronglete enn den allerede er. Og muligheten til innflytelse på saker KrF anser som viktige, tilsvarende mindre.