Norsk dobbeltmoral

I fjor var fokuset på Barentsregionen og nordområdene — og i år var agendaen Norges rolle og posisjon i den globaliseringsprosess vi er en del av.

Og vårt eget selvbilde som en «Mor Godhjerta»-nasjon i en rå og hjerteløs verden er velutvilklet og veldyrket her hjemme. I tillegg til å være rike og mette, oppfatter vi oss selv som forvaltere av verdens moralske samvittighet.

Da er det nyttig å få et korrektiv fra utenforstående til det «image» vi ønsker å omgi oss med.

Og på NHO-konferansen var det WHO-sjef Pascal Lamy som utfordret vårt selvbilde ved å anklage Norge for å praktisere en dobbeltmoral når det gjelder internasjonal handel.

Vårt ry som et solidarisk land som er opptatt av rettferdighet tåler ikke å bli konfontert med vår proteksjonistiske holdning når det gjelder import av mat fra utviklingsland.

Lamy fastslo at norsk landbrukspolitikk er en av de mest proteksjonistiske i verden og at vi på dette området inntar en usolidarisk holdning i forhold til fattige land. Vi ønsker å fremstå som en bistandsvennlig nasjon, samtidig som vi hindrer fattige land i å få adgang til verdensmarkedene med sine landbruksprodukter.

Som et av verdens rikeste land burde vi ha råd til å gi slipp på de særrettigheter vi påberoper oss. Og Lamy understreket at dette ikke betyr at Norge må avvikle sitt landbruk, men at landbruket må gjennomgå en omstilling, slik alle næringer er blitt tvunget til som følge av globaliseringen.

Og Norge er et av de land i verden som har profitert mest på liberaliseringen av verdenshandelen de siste årene. Vi importerer billige industriprodukter og eksporterer dyr olje. Vi forventer å få selge fisk til et verdensmarked uten hindringer, mens vi stenger ute landbruksprodukter fra land som er mer avhengig av å få solgt sine landbruksprodukter enn vi er av å få solgt fisk.

Derfor var det en betimelig refselse WTO-sjefen gav oss for vår grådighet. En grådighet som rammer de fattige land som vi i alle andre sammenhenger er opptatt av å solidarisere oss med.