I valgkampen ble sentrale temaer knyttet til omsorg og helse, unge og eldre, utdanning og læring blir diskutert i media, på folkemøter og politikere imellom. Opplysningskontoret for brød og korn savnet imidlertid en stor viktig sak som har betydning for alle folkegrupper, alle kategorier mennesker og i alle livsfaser: Ernæring!

Bortsett fra at man ønsker å fjerne moms på frukt og grønnsaker var ikke dette tema i valgkampen. Her er vår utfordring til de kommende stortingspolitikerne: Øk innsatsen i skolen på mat og helseområdet. Det vil være en ressursbruk som direkte vil slå ut i form av reduserte helseutgifter og andre kostnader i samfunnet.

Bedre spisevaner og økt forbruk av grove brød— og kornprodukter er en sentral målsetting i den sittende regjeringens handlingsplan for et sunnere kosthold i perioden 2007 til 2011. En god og prisverdig målsetting og kanskje heller ikke en veldig politisk omdiskutert målsetting. Et sunnere kosthold er for lengst politisk akseptert som en viktig forutsetning for bedre helse og trivsel, og for å forebygge helseskader og få færre sykdomstilfeller.

Hva er så poenget vårt med å fokusere på dette temaet likevel?

Jo. Vårt viktigste verktøy for å skape innsikt, gi forståelse for og motivasjon for bedre kosthold er uten tvil skoleverket. Situasjonen der er dessverre at matkunnskap har blitt nedprioritert. Mange av dagens lærere i faget har for eksempel ikke formell kompetanse, og opplæringen er ulik på landets lærerhøyskoler. 70 prosent av mat- og helselærere har ikke utdannelse innen faget, selv om regjeringen har en klar målsetting om at alle lærere skal ha realkompetanse i de fag de faktisk underviser i.

Mange steder mangler også midler til innkjøp av råvarer for å kunne lage mat. Virtuell matlaging gir neppe samme inspirasjon til å lære om kosthold og ernæring som det å faktisk håndtere råvarer, tilberede mat og smake selv.

Sammendraget i SIFOs rapport «Nordmenns brød og kornvaner 2008-2» viser at det et stykke i vei til å nå en målsetting om sunnere kosthold:

«Selv om nordmenn uttrykker stadig større skepsis til matvarer med høyt innhold av sukker og (mettet) fett, spiser nordmenn fremdeles mer av søte bakervarer enn helsemyndighetene anbefaler. Ser man nærmere på det eksisterende tilbudet av brød- og bakervarer på en rekke salgs- og spisesteder, for eksempel salgsboder, skolekantiner, (stor-)kiosker, bensinstasjoner og lignende, er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvilke muligheter forbrukerne har til å foreta helseriktige valg på slike steder. Barn og unge har et noe høyere forbruk av boller, vafler, kaker og lignende enn de andre aldersgruppene…»

Opplysningskontoret for brød og korn har prioritert å bruke av sine ressurser for å bistå skoleverket i den viktige jobben for kunnskapsformidling om mat og ernæring. Også de andre opplysningskontorene har opplegg rettet mot skoleverket, og mange skoler har mulighet til å få materiell, bistand og inspirasjon til sin egen undervisning. Opplysningskontorene jobber også mot høyskolene for å gi et bidrag til økt kompetanse innen mat og ernæring hos kommende lærere.

Opplysningskontoret for brød og korn har utviklet modulbasert undervisningsmateriell nedlastbart for skolene, vi har dratt kampanjer for å få fram nye sunne skolebrød og tilbyr via nettet også oppskrifter og annet inspirasjonsmateriell til lærere og elever. Likevel er det langt fram før skolene har de nødvendige ressurser og lærerne den nødvendige kompetansen til at skoleverket kan oppfylle sin rolle i forhold til sunnere kosthold, og dermed bedre ernæring.

Det bør være i alles interesse å bidra til å oppnå dette målet. Forebygging er uendelig mye billigere enn reparasjon. Det gjelder på mange områder, men kanskje aller mest innen helse.

Hvorfor er det da ikke flere politikere som tar opp denne saken? Det er flott med gratis utdeling av frukt og grønt i skolen. Men det er enda viktigere å sette skoleverket i stand til å formidle kunnskap og skape engasjement i forhold til sunne og gode spisevaner hos barn og ungdom. Og vi vet at barn og unges spisevaner dannes med bakgrunn i informasjon, miljøpåvirkning og rollemodeller. Kultur og tradisjon spiller selvsagt også en rolle, men uten kompetent og inspirerende formidling av sunt kosthold i skolen blir kostholdsarenaen overlatt til tilfeldigheter og kommersiell påvirkning.

Vi håper at noen kommende stortingspolitikere vil ta fatt i denne utfordringen, slik at mat og ernæring blir opprioritert i skoleverket. Både i forhold til etterutdanningstilbud til lærere, styrket utdanningstilbud innen mat og ernæring for nye lærere samt mer ressurser til den faktiske undervisningen i skolen.

Opplysningskontoret for brød og korn jobber med merkenøytral opplysningsvirksomhet for alle aktørene i verdikjeden for å øke kunnskapen om og forbruket av brød og kornprodukter. Vi vil holde fram med å jobbe med skoleverket for å styrke mat- og kostholdsundervisningen i skolen – og kan også bistå i å utvikle nye moduler og undervisningstilbud. Men det vil alltid være en utfordring i forhold til ressurser dersom ikke politikerne vil ta den ballen.

Vår utfordring til de kommende stortingspolitikerne er: Øk ressursinnsatsen i skolen på mat- og helseområdet.