Utviklingen vi ser for øvrig i samfunnet med økning i brutale voldshendelser ser dermed ut til å ha forplantet seg til hverdagen i både barne— og ungdomsskolen.
Den store majoriteten av elevene oppfører seg eksemplarisk i skolen. De som gjennom utagerende atferd og vold gjør skoledagen utrygg for både lærere og medelever, er et lite mindretall. Selv om de er få, ødelegger de mye for mange. Ikke minst går det ut over undervisning og læringsutbytte for elevene når læreren må bruke stadig mer av tiden på konfliktløsning. Slik kan det ikke fortsette.
Langt flere elever i dagens skole trenger spesiell og kontinuerlig oppfølging enn tidligere. For å klare denne oppgaven, trenger skolen ressurser. Alle elever i norsk skole har rett til en individuelt tilpasset opplæring. Elever som har problemer med å fungere i skolesamfunnet vil trenge ekstra mye hjelp. Ikke bare har stadig flere lærevansker – mange av dem har også store atferdsproblemer.
Forebyggende arbeid bør få større fokus i bestrebelsene på å begrense skolevold. Og innsatsen må settes inn tidlig. Det ikke uvanlig at elever som ikke finner seg til rette i skolesamfunnet og ikke kjenner seg ivaretatt, tar ut sin frustrasjon mot systemet. Når ressursmangelen i skolen fører til at hver enkelt elev får mindre oppmerksomhet, kan det gå ut over arbeidet med å skape en atmosfære av tilhørighet og inkludering i skolemiljøet, som nettopp er så viktig for å forebygge aggressiv og utagerende atferd.
Alle elever har rett til en meningsfylt deltakelse i skolen. Det har et av verdens rikeste land råd til å betale for. Volden bør føre til debatt om både ressurser, innholdet og hvordan skolen drives. Elever bør kanskje hjelpes mer enn de disiplineres. Trengs flere ansatte, kan miljøarbeidere være et viktig og riktig supplement til lærerne.