Både tillitsvalgte og menige medlemmer hadde håpet at helgens årsmøte i Mandal ville skape ro og samling i Vest-Agder Ap. Det er liten grunn til å tro at deres håp vil gå i oppfyllelse. Til det stikker motsetningene og bitterheten fortsatt for dypt.
Opptakten til lørdagens ledervalg var preget av sterke personangrep mellom sentrale partimedlemmer. Dette var også bakgrunnen for partisekretær Martin Kolbergs uvanlig sterke kritikk mot sine egne partikamerater. Kolberg advarte mot å la grupperinger eller familiestrukturer bruke partiets organisasjon som «teater for egen maktutøvelse».
Med slik ordbruk skulle man tro arenaen var et Frp-møte i årene da Carl I. Hagens parti slet som verst, ikke et fylkesårsmøte i et parti som er bygget rundt prinsippene i Einar Gerhardsens «Tillitsmannen».
Men mot de bitre personkonfliktene i Vest-Agder Ap kommer selv Martin Kolberg til kort.
Det er dramatisk for et fylkesparti når lederen av det største kommunepartiet ligger i åpen konflikt med partiets stortingsrepresentant. Helgens årsmøte brakte på ingen måte noen forsoning mellom Terje Næss og Rolf Terje Klungland. Tvert imot ble det for åpen scene demonstrert hvor betent striden er.
Klunglands åpne krav om at Trond Blattmann som nyvalgt fylkesleder må ta et oppgjør med ukulturen i partiet, viser også at stridsøksene på langt nær er gravd ned. Illustrerende nok ville ikke Blattmann kommentere kravet fra Klungland.
Selv om Vest-Agder Ap nå har valgt ny leder, vil partiet få en tung vei fram mot det neste store målet: stortingsvalget neste høst. Ap har tradisjonelt vært det største partiet i fylket. Det har vært regelen snarere enn unntaket at partiet har sendt to representanter til Stortinget. Men marginene er små. Ved valget i 2005 manglet partiet 19 stemmer på å vinne kampen mot Frp om sistemandatet fra Vest-Agder.
Skal Ap ha håp om å gjenerobre posisjonen som fylkets største parti, må det først og fremst gjenskape ro og orden i eget hus. Helgens fylkesårsmøte kan ikke sies å ha vært noe langt skritt på denne veien.