Selv om kuttene er langt unna hva som virkelig monner i kampen for å redde klimaet, markerer Obama en politisk vilje i klimakampen som var helt fraværende under hans forgjenger, George W. Bush.
Den forestående klimakonferansen i den danske hovedstaden er blitt kalt «verdens viktigste møte». Likevel tyder ikke noe på at regjeringssjefene fra en lang rekke land blir enige om juridisk bindende avtaler for å kutte i utslippene av skadelige drivhusgasser. Det beste en kan håpe på i denne omgang er politisk forpliktende avtaler – og at en juridisk bindende traktat kommer på et senere tidspunkt.
Rapport etter rapport har de senere årene konkludert med det samme. Vi beveger oss i retning av FNs klimapanels mest ekstreme prognoser. Derfor haster det med å få på plass en avtale som forplikter verdens nasjoner til utslippskutt. At USAs president viser vilje til å følge opp, er derfor positivt. USA er ikke lenger det eneste av industrilandene uten konkrete mål for utslippsreduksjoner.
FNs klimapanel mener det er nødvendig å redusere utslippene med 25-40 prosent innen 2020 for å hindre at klimaendringene skal løpe løpsk. København-konferansen vil ganske sikkert ikke bli noe gjennombrudd i forhold til klimapanelets anbefalinger. Men konferansen kan bli en viktig mellomstasjon på veien mot en ny og bindende traktat som skal avløse Kyoto-avtalen.
Kritikere mener at toppmøtet i neste uke bare blir et spill for galleriet, fordi viktige beslutninger i bekjempelsen av klimatrusselen utsettes. Kan hende har kritikerne et poeng. Samtidig skal det ikke undervurderes at verdens mektigste mann er til stede med konkrete utslippsmål for verdens eneste supermakt.
Obama markerer at USA ikke lenger vil være en sinke i miljøarbeidet – noe som i videre forhandlinger kan inspirere andre lands ledere til større innsats og utvidede forpliktelser. Ikke minst gjelder dette Kina, som sammen med USA står for 40 prosent av verdens utslipp av gasser som truer klimaet.