KULTURMINISTER Trond Giske håper på rødgult samarbeid etter stortingsvalget i 2009. I Vårt Land i går kom Ap-statsråden med et utilslørt politisk frieri til Kristelig Folkeparti. Giske mener et samarbeid mellom de rødgrønne partiene og KrF vil gjenspeile de reelle skillelinjene i norsk politikk.
Det er ikke første gang Arbeiderpartiet er på frierføtter i KrF. Før valget i 2005 appellerte Jens Stoltenberg til KrF om å skifte side. Og for to år siden tok Giske til orde for et forpliktende samarbeid. Etter Giskes utspill den gang åpnet 13 fylkesledere i KrF for et tettere samarbeid med de rødgrønne.
At Giske igjen er på banen, er neppe tilfeldig. Fremskrittspartiet seiler i medvind som landets største parti. Og KrF er smertelig klar over at en fremtidig borgerlig flertallskonstellasjon må omfatte også Frp. Et stadig voksende Frp fremstår da mer og mer som en trussel. For i saker som miljø, distriktspolitikk, fordelingspolitikk og bistand befinner KrF og Frp seg i hver sin verden.
KRF HAR DÅRLIGE erfaringer med å være lillebror i regjering. I forrige stortingsperiode var Høyre lokomotivet i Bondevik II-regjeringen. KrF fikk svi og ble halvert i løpet av perioden. Den stramme kommuneøkonomien regjeringen la opp til førte til opprør i distriktene, og det rammet KrF hardt.
I fordelings— og velferdspolitikken har KrF og de rødgrønne mye felles, og det kan virke forlokkende for KrF. Et samarbeid vil også føre KrF sammen igjen med den tidligere partneren Senterpartiet. Det frister nok mange i KrF som fortsatt er opptatt av sentrum i norsk politikk.
Nå finnes det selvsagt saker hvor Ap og KrF står langt fra hverandre. Som den nye ekteskapsloven, bioteknologiloven, formålsparagrafer og private skoler. Men i flere av konfliktsakene er det like stor forskjell mellom KrF og Høyre/Venstre som mellom KrF og de rødgrønne.
EN STORKOALISJON på borgerlig side med Høyre, Frp, KrF og Venstre er Høyre-leder Erna Solbergs drøm. Den kan fort utvikle seg til et mareritt. Sier KrF ja til de rødgrønne frierne, blir Solbergs prosjekt umulig. Da må Høyre og Frp oppnå flertall alene for å komme i posisjon.