Politikerne får litt å bite i når de i de kommende ukene skal forsøke å finne mer penger til alle gode formål i et budsjettforslag som er skåret til beinet.
Selv om det stramme budsjettet ikke kommer som noen overraskelse, synker alvoret gjerne inn når tallene ligger på bordet og konsekvensene åpenbares. Heller ikke kjerneoppgaver som skole og helse/sosial skjermes. Alle må tåle innstramminger. I utgangspunktet gir den prekære kommuneøkonomien politikerne svært lite handlingsrom når budsjettprosessen nå ruller videre.
Budsjettet for inneværende år, som ble vedtatt i desember i fjor, var stramt – og en forsmak på hva fremtiden ville by på. At årets budsjett ser ut til å sprekke med nærmere 40 millioner kroner på grunn av overforbruket i flere sektorer, forverrer de allerede tøffe utsiktene for 2011. En interessant poeng i den videre prosessen er hvilke politiske konstellasjoner som utkrystalliserer seg under budsjettarbeidet. Høyre og Ap sitter med ordførervervene, men de må ha støtte fra andre partier for å lose budsjettet gjennom i bystyret. Det er nærliggende å tenke at KrF vil bli en alliansepartner, men noen visshet for det, har vi ikke.
Når det gjelder budsjettforlik, har det skjedd overraskelser i Kristiansand før. Vi skal ikke mer enn to år tilbake i tid for å finne et slående eksempel. Da brøt KrF med Høyre og Ap og gikk i spissen for et bredt budsjettsamarbeid med de øvrige partiene i bystyret.
Neste års budsjett blir et krisebudsjett. Og slik vil det bli i flere år fremover. Det forutsetter at politikerne er seg sitt ansvar bevisst og ikke skyver problemene foran seg. For lite penger i forhold til alle behov som skal dekkes, betyr ubarmhjertige prioriteringer. Noen føler sikkert at flertallet som gjennom flere år har styrt byen inn det dette økonomiske uføret, bør få steke i sitt eget fett. Slik situasjonen er, vil likevel en bredest mulig politisk samling bak budsjettet være en styrke.