Det gjør inntrykk i hele landsdelen når rundt 10.000 mennesker tar til gaten og tenner fakler i protest mot det de oppfatter som en nedbygging av sykehuset.
Også mange folkevalgte deltok i fakkeltoget. Det var interessant å se både Lillesand-ordfører Arne Thomassen, Valle-ordfører Bjørgulv S. Lund og Grimstad-ordfører Hans Antonsen under faklene. Der var også flere stortingspolitikere, som i tillegg holdt flammende innlegg til støtte for sykehuset. Disse talene tjente imidlertid først og fremst til å illustrere hvor maktesløse de samme politikerne er når det gjelder sykehusstrukturen, etter at de folkevalgte selv ga fra seg styringen til de statlige helseforetakene i 2001. At alle ønsker sykehusfunksjoner lokalisert nærmest mulig sitt eget bosted, er fullt forståelig. Likeså at man engasjerer seg sterkt for å få dette til. Likevel kan ikke norsk helsepolitikk styres av lengden på lokale fakkeltog. Fordelingen av funksjoner mellom sykehus må ses i en helhetlig regional sammenheng.
Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan bygge sterke fagmiljøer i både Arendal og Kristiansand. Ved å systematisk bygge opp slike miljøer vil man både skape trygghet i befolkningen og – enda viktigere – konsentrere ressursene slik at pasientene får best mulig medisinsk tilbud.
Vi tolker da også sykehusdirektør Jan Roger Olsen og styreleder Peder Olsen dit hen at det er nettopp det de ønsker å gjøre. Hittil har imidlertid deres mangelfulle kommunikasjon skapt grobunn for spekulasjoner og frykt som mange åpenbart følte på tirsdag kveld. På dette området har ledelsen fremdeles et langt stykke vei å gå.
Som egder må vi heller ikke tape av syne det større geografiske perspektivet. I fremtiden kan vi ikke ta for gitt å ha sentrale funksjoner som kreftbehandling, avansert karkirurgi eller hjertemedisin i vår landsdel. Sentralisering fra Østlandet presser på. I en slik kamp er det viktig at vi her sør evner å stå sammen.