Å jul med min vrede

Julestria er over oss som er belemret med en kristen verdiarv her i Vesten.Det sikreste tegnet fikk vi imidlertid i oktober: Julebrusen kom akkurat da de fleste av oss pakket shortsen bort for siste gang i år. Julemarsipan, skumnisser og alskens juleslikkerier har også funnet sin hedersplass i butikkhyllene for lenge siden. Jeg må innrømme at jeg ikke er direkte begeistret for at butikkene pusher juleting så tidlig. Men jeg ryker på en smell jeg også. Først julebrusen kjøpte jeg — i oktober. Den så så veldig innbydene og god ut der den stod i hylla. Og det var den. Men at jula begynner tidlig, kan jeg leve med. Det plager meg ikke nevneverdig. Jeg kan nemlig la være å kjøpejulebrus og julegodt hvis jeg mener det er for ille. Jeg har nemlig et stort ankepunkt mot jula(jeg har andre små også, men bare et stort). Hver gang jeg blir utsatt for denne ellevte plage fra gud, får jeg spasmer, frysninger nedover ryggen, og akutt hodepine. Jeg hater den kommersielle julemusikken! La meg si det igjen: Jeg hater jule-singler, julemusikk og spykvalme poplåter som Wham's "Last Christmas", Chris Rea med "Driving Home for Christmas", "White Christmas" i alle slags forvrengninger og "Wonderful Christmas Time" med Paul McCartney. Ærlig talt, Paul. Lennon ville vridd seg som en glanspapir-lenke i grava, hadde han visst. "Last Christmas, I gave you my heart"... Vel, så la det bli med det da, for pokker.Den sangen blir virkelig ikke noe bedre av at den blir ihjelspilt hver eneste jul. "Last Christmas" alene er grunnen til at jeg snart må innlegges på Eg for en lengre periode på lukket avdeling. En annen ting som er ganske besnærende, er at det hvert eneste år kommer ut en helt hopetall med helt totalt ubrukelig jule-cder. Bettan synger julen inn, Anita Skorgan synger julen inn, DDEs jul pluss et lass med samle-cder. Felles for alle sammen, er at de synger akkurat de samme kjedelige og ubrukelige sangene. På sin egen måte. Og alle som har hørt en julesang eller tre før, vet at det ikke finnes allverdens store muligheter for variasjon i sangene. Oh holy night, er og blir nettopp det, om den så synges på engelsk, norsk eller russisk. En stjerne skinner i natt har nå skint så lenge, at den ble blass for mange år siden, snart er den vel bare et svart hull. (Men DA kunne den kanskje blitt interessant igjen, rent kunstnerisk). Og for ikke å snakke om julekonsertene. Hvert år løper mer eller mindre kjente norske artister om hverandre, for å blir årets store kirkehit. Og folket strømmer til konsertene. Artistene gnir seg i hendene, og er fornøyd med at rutinen fra i fjor holdt i år også. Akkurat de samme sangene. Men, det later altså til at jeg er den eneste i Norge som overhodet ikke kan utså den pokkers julemusikken. Er det virkelig ingen andre som deler min aversjon for julemusikk? Jeg skal ikke påstå annet enn at jeg ikke er helt A4, men det må da være noen andre enn meg som kjenner ubehaget når julemusikken for alvor inntar aller kroker og hjørner. Når du ikke kan gå på butikken en gang, uten at de sarte øregangene dine skal pumpes full av julemusikk. Men, ingen regel uten unntak. Der Wham's "Last Christmas", gir meg lyst til å grave ut trommehinnene mine med en strikkepinne, er det en julesang som gjør at jeg smiler og ler litt. En sang jeg gjerne selv kan dra på gitaren i festlig lag. Den sangen er Julekveld i skogen. Velbekomme! GI LYD: Hvilken julelåt synes du er verst?