Lørdag ble det påvist fugleinfluensa på en stor kalkunfarm i Suffolk i England. Det betyr at den dødelige dyresykdommen har nådd våre nærområder. Risikoen for at smitten skal spre seg til Norge har aldri vært større.
Svaner, gjess og ender er oftere smittebærere enn andre fugler. Siden disse overvintrer i Nordsjø-området, er bekymringen at de skal bringe viruset hit når vårtrekket starter om en måneds tid. I en slik situasjon er det av største betydning at myndighetene sørger for topp beredskap for å forebygge smitte.
Her i landet er det først og fremst fjørfebøndene som har grunn til å være engstelige. Siden forrige gang det ble slått alarm for et år siden, er de fleste fjørfebøndene godt forberedt. Anleggene deres er oppgradert for å sikre at villfugl ikke kommer i kontakt med fjørfebesetninger, og hygiene— og sikkerhetsrutiner er skjerpet.
Det er vitalt at beredskapen er best mulig. Samtidig er det betimelig å minne om at fugleinfluensa svært sjelden smitter mennesker. Ifølge Verdens Helseorganisasjon er det bare personer som har tett kontakt med smittede fugler eller deres avføring og andre kroppsvæsker, som løper risiko for å bli smittet.
Frykten er naturligvis at viruset skal endre seg og kunne smitte mellom mennesker. I så fall kan verden stå overfor det helsemyndighetene kaller en pandemi - en verdensomspennende influensa. Så langt er det ikke noe som tyder på at viruset kan komme til å forandre seg.
For et år siden førte faren for fugleinfluensa til massehysteri her hjemme. Folk hamstret Tamiflu, villfugl sultet i hjel, fordi vi ikke våget å mate dem og mange ville avlive kattene sine. Vi håper utbruddet av fugleinfluensa i England ikke fører til panikkartede tilstander denne gang. Både myndigheter, media og andre samfunnsaktører har et ansvar for at så ikke skjer.
Det er ikke vår mening å bagatellisere sykdommen, men det er grunn til å understreke at det dreier seg om en dyresykdom. Hittil er 164 mennesker døde på verdensbasis av fugleinfluensa, alle etter nærkontakt med smittet fugl. Forholdsreglene og tiltakene som nå settes i verk har først og fremst til hensikt å beskytte fjørfebestanden.