Fornuftig vedtak

Å ta omstridte avgjørelser i norske, høyere forsknings— og utdanningsinstitusjoner, er ingen enkel sak. Ut fra de beste, demokratiske motiver skal enhver sak gjennom en omfattende utrednings-, vurderings- og beslutningsprosess på lavere nivåer før den endelig vedtas på topplan. Mange skal mene mye, og vi snakker om miljøer hvor det finnes både kunnskaper og meninger i rikt monn - gjerne hos personer som berøres direkte av det endelige vedtaket. Så for å uttrykke det folkelig: Det blir ofte en seig materie.

Desto mer prisverdig at Universitetet i Agder har klart å vedta en opprydning i studieporteføljen, og i tillegg har innført de klare kriteriene at bachelor- og mastergradsstudier ikke skal opprettes med mindre de har henholdsvis 30 og 20 studieplasser, minst. I den strukturprosessen som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har varslet, vil UiAs beste uavhengighetsvern ligge i å konsentrere seg om et utvalg av fagområder, og satse på å bygge kvalitet i forskning og undervisning innen dem. Den ferske tildelingen av status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen fagområdet offshore mekatronikk, er jo i så henseende et glimrende eksempel.

Å konsentrere lærerutdanningen til Kristiansand, og å legge den ned i Grimstad, er en beslutning i samme, fornuftige gate. Både det faglige og det studiesosiale miljøet på campus i Grimstad er godt, med hovedvekt på ingeniør-, sykepleier- og delvis økonomi- og ledelsesfag.

Så kan man beklage at gamle, akademiske paradegrener som fransk og tysk ikke lenger skal tilbys som bachelorstudier, kun som årsenheter innen andre studieprogrammer. Det vil jo åpenbart bety en svekkelse av UiAs filologmiljø på sikt, ettersom flinke fagfolk innen fransk og tysk heller vil søke seg til andre institusjoner som satser tyngre. Til det er å si at slik er verden blitt. Om man liker det eller ikke: Ungdommen interesserer seg lite for tysk og fransk. Spansk har tatt mye av plassen, og vi tipper at kinesisk langsomt vil komme.