Det ligger mye penger og prestisje i Agderprosjektet, som forskere ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder står bak.
Prosjektet innebærer en form for eksperimentering med barns liv som kan ha uheldige konsekvenser både på kort og lang sikt.
Prosjektet går ut på å innføre voksenstyrt, strukturert undervisning to timer daglig for femåringene i barnehagen. Prisen er 42 millioner kroner: 6,8 millioner fra Aust-Agder utviklings— og kompetansefond, 10,2 millioner fra Sørlandet kompetansefond, 6 millioner fra Aust-Agder fylkeskommune, 9 millioner fra Vest-Agder fylkeskommune og 10 millioner fra Norges Forskningsråd.
Les også:
Femåringene skal trenes åtte timer i uka året før skolestart
De ansvarlige for prosjektet er overbevist om at en skolelignende barnehage er det som skal til for å bekjempe fattigdom og levekårsproblemer i Agder-fylkene.
Prosjektet er omdiskutert, men det kan se ut som om det er gått politisk prestisje i å gjennomføre det.
Agderprosjektet er kritisert for å bryte med barnehagens formål og for å gå på tvers av bestemmelsen om at det ikke skal settes læringsmål for barn i barnehagen.
Barnehagen plikter å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, noe som betyr at lek, fellesskap og vennskap er sentralt. I Agderprosjektet sies det mer eller mindre eksplisitt at de vil noe annet med barnehagen.
Hva mener du? Bør det bli mer undervisning i barnehagen? Bør barnehagen kun være forbeholdt lek? Diskuter på Fædrelandsvennens Facebook-side!
Prosjektet innebærer en form for eksperimentering med barns liv som kan ha uheldige konsekvenser både på kort og lang sikt. Ut fra hva man vet om tilsvarende eksperimenter, kan resultatet blir at forskjellene mellom barn øker, altså det motsatte av intensjonene.
Viljen til å lytte til motforestillinger mot prosjektet er fraværende.Kritikken omgås ved at kritikerne anklages for å være «imot tidlig innsats» eller «ikke like kvantitativ forskning». Når vi har kritisert Agderprosjektet, har vi opplevd at det er en akseptert strategi er å skyte
budbringeren hvis du ikke liker budskapet. Når man er tom for argumenter, tar man spilleren istedenfor ballen.
Med politisk prestisje følger ofte en lemfeldig omgang med sannheten.
Etter at vi i Aftenpostengikk ut med kritikk av Agderprosjektet, har vi møtt de merkeligste anklager, både i avisspaltene og på sosiale medier. Den merkeligste «anklagen» vi er blitt møtt med, oppdaget vi tilfeldigvis på en Facebook-vegg. En person ved navn Toril Runden skrev følgende om et av våre innlegg: «Slik argumenterer forskere med klare partipreferanser i KrF.» Hun skrev videre at «i alle fall en av personene bak kronikken er politisk aktiv i KrF, som er mest skeptiske til prosjektet».
Dette er oppspinn, ingen av oss noensinne hatt preferanser eller tilknytning til KrF. Vi argumenterer uansett ut fra et faglig, ikke et partipolitisk ståsted.
At så feilaktige påstander om oss finnes, syntes vi var så bemerkelsesverdig at vi lurte på hvem personen bak påstanden var. Det viste seg at Toril Runden er opposisjonsleder for Arbeiderpartiet i fylkestinget i Vest-Agder.
Det er altså ikke en hvilken som helst Facebook-venn som bruker sosiale medier til å spre usannheter om forskere som er kritiske til et prestisjeprosjekt, men en sentral lokalpolitiker. I kraft av sin posisjon er Runden ansvarlig for 9 millioner av finansieringen av Agderprosjektet. En slik mangel på seriøsitet kan ikke få passere.
Les også:
Om å undervurdere «det kompetente barnet»
Runden bruker en kjent strategi for å unngå å forholde seg til kritikken som rettes mot Agderprosjektet. «Etter det jeg forstår så er det ulike syn i samme forskningsmiljø innad i samme høgskole på hva som er best for barns utvikling,» sier hun videre i sin kommentar. Ved å vise til at det eksisterer «faglig uenighet», noe alle i akademia er enige om at det skal være rom for, mener Runden det er legitimt å ignorere kritikken av Agderprosjektet.
Høgskoler og universiteter har et økende press på seg for å skaffe ekstern finansiering. Det innebærer en reell fare for at forskere lar seg styre av hva det er politisk vilje til å forske på. Det er dermed mulig å finne de faglige synspunktene politikere ønsker seg, og følgelig legitimere den politikken man på forhånd har bestemt seg for. Desto viktigere blir det å lytte til motforestillinger, i hvert fall for den som er valgt til å forvalte fellesskapets ressurser.
Runden bruker i stedet usanne påstander for å omgå faglig kritikk, og omdefinere kritikken til det partipolitiske spillet hun selv kjenner til. Eksemplet er ikke unikt, det er dessverre ikke uvanlig at politikere bare lytter til fagfolk som gir dem det de vil ha.
Opplæring som det legges opp til i Agderprosjektet, er ødeleggende for barns læring og utvikling.
Den danske forskeren Dion Sommer har nylig gjennomført en analyse av flere hundre internasjonale forskningsartikler om hvordan små barn lærer mest effektivt og med størst langtidsvirkning. Analysen viser at den formen for opplæring som det legges opp til i Agderprosjektet, er ødeleggende for barns læring og utvikling.
Barna stiller dårligere forberedt til skolen, med mindre selvtillit og større atferdsproblemer. Grunnen er at barna ikke er kognitivt i stand til å takle strukturerte læringsaktiviteter i dette store omfanget.
Det er alvorlig hvis lokalpolitikerne i Agder-fylkene avskriver dette som «synspunkter» man fritt kan velge å være «uenig» i og derfor unnlate å ta hensyn til.
Les også: