Det sies at man skal ha rett på eget liv, betyr ikke det at man også skal ha rett til å ta det? Medieundersøkelsen 2015 viste at 27% av leger og 35% av sykepleiere er for aktiv dødshjelp. I tillegg viser meningsmålinger at det er over 56% av Norges befolkning som mener at aktiv dødshjelp bør bli lovlig i Norge. Disse tallene er ikke overraskende. Det overraskende er at myndighetene ikke velger å lytte til folket når over halvparten av befolkningen er for retten over eget liv. Her må vi samlet fortelle helsesektoren at det er vi som bestemmer over eget liv, ikke den.
I dag kan vi få passiv dødshjelp. Det vil si at all slags livsforlengende behandling blir stoppet. Er det verre å avslutte et liv enn å stoppe behandlingen av døende? Det synes ikke jeg. Vi burde ha muligheten til å velge selv hvordan livene våre skal avsluttes. Siv Tove Pedersen er ett eksempel på en kvinne som i mars i fjor måtte reise helt til Sveits for avslutte sitt eget liv ved hjelp av aktiv dødshjelp. Hun fikk en dødelig lungesykdom som gjorde at hun i flere år bare klamret seg til livet. Er det rettferdig at hun skal måtte dra helt til Sveits for aktiv dødshjelp, kun fordi norske leger ønsker at hun skulle lide her hjemme frem til døden?
Hvordan ett liv skal avsluttes bør være enkeltpersoners valg og det blir helt feil at man skal bli nødt å reise til utlandet for å kunne få aktiv dødshjelp for å slippe smerter den siste tiden. Vi vil la den syke få bruke siste tiden i en bedre tilstand med familie og venner, for deretter å avslutte livet på en fredfull måte.