Hvilkenart er kystens skumleste? Er det haiene våre? Fjesingen? Eller er det bare å taen titt i speilet?

Det er faktisk nærliggende å hevde at kystens skumleste erdeg og meg, våre forfedre og våre etterkommere.

Og det medfører et stortansvar.

De forsvunnede artene

Menneskets møte med kysten og befolkningen av øyene ihavet ble til en historie om dyr som forsvant, helt eller delvis.

Den kystnærehvalfangsten er et eksempel på en av de tidlige erfaringene våre forfedregjorde med overbeskatning. Fisket var rikt og eksisterte i hundrevis av år,først som fangst på mindre hval som hadde kystnære vandringer og kunne stengesinne på grunt vann på steder som gjerne fortsatt heter ”Kvalvik” og ”Kvalbukt”.Tradisjonen lever videre på Færøyene med ”Grindadrap”.

Senere ble det harpunertstørre hval fra robåter nær kysten. Dette førte til at hvalbestandene langsEuropas og Norges kyster etter hvert ble sterkt reduserte eller helt borte.

Overfiske

Et spektakulært eksempel på et kystnært overfiske fravår egen samtid, som medførte kroken på døren for en hel fiskeindustri, har vifra Newfoundland, Canada, tidlig på 1990-tallet. En gang verdens største fiskeri,på det som en gang var verdens største torskestamme, tok slutt fra en sesong tilden neste.

I år, mer en 20 år senere, har torskestammen ennå ikke blitt stornok til å kunne tillate et kommersielt fiske. Vi har med tiden erkjentfiskerienes tendens til å overbeskatte bestander, og vi har etter hvert byggetsystemer som skal sørge for at vi ikke høster mer en det bestandene kan tåle. Samtidighar det moderne mennesket fått nye utfordringer på toppen av de gamle.

Kysten er viktig for mennesker, og av verdensbefolking på sju milliarder mennesker bor 40 % mindre enn 100 km fra kysten.Presset på kysten medfører arealkonflikter.

I tropiske strøk har oppdrett av kongereke,eller ”scampi”, tatt i bruk store områder som tidligere besto av mangroveskogog våtmarker. Slike habitater er svært viktige for fisk og fugl, ogmangroveskog fungerer som brems og filter for avrenning fra land, og somnaturlig vern mot bølger og erosjon.

I tett befolkede kyststrøk, som rundtMiddelhavet, er lange kyststrekninger fullstendig modifisert, og der det engang var strand eller skog er det nå mur og betong. Tapt habitat betyr tapteleveområder og et fattigere kystøkosystem.

Plast-trusselen

Et av de mest moderne problemene er vårt økendeforbruk av plast, som fører til at kysten og havene tilføres stadig mer avdette tungt nedbrytbare materialet.

Anslag tyder på at 10 – 25 millioner tonnplast tilføres havene årlig.

Dette har direkte negative konsekvenser for dyrsom spiser plasten og dør av forstoppelse. Stormfugler (som for eksempelalbatross og havhest) er særlig utsatt fordi foreldre mater ungene med flytendeplastbiter de selv har oppfattet som mat under næringssøk.

Plastikk som harendt opp i havet brekkes opp i mindre og mindre biter over tid – men denforsvinner ikke. Mikroplast er biter av plast som er blitt så små at de kan tasopp i næringskjeden og finnes igjen i vevet og i blodet til marine dyr.

Mikroplast gir særlig grunn til bekymring fordi små biter av plast fungerer somsmå magneter for miljøgifter, som tas opp i organismene og konsentreres oppoveri næringskjeden. Til slutt kan begge deler, både mikroplast og miljøgifter,havne på vårt middagsbord.

Må prioriteres

Kysten er hjemmet til en rekke fantastiske dyrearter,med ulike livshistorier og adferd. Artene i havet påvirker hverandre i evigdynamikk mellom jeger og bytte, en prosess som har bidratt til det mangfoldetvi ser i dag.

Men mennesket er og blir den arten med størst påvirkningskraft.Vi har kunnskapen som skal til for å bevare, dersom vi prioriterer dette. Menuten bevisste valg og prioriteringer vinner vår tendens til å ødelegge. Huskdet.