I høringsnotatet framgår det (på side 7 og 8) at to sektorer er fjernet fra EUs liste over virksomheter som er utsatt for karbonlekkasje. En Norsk virksomhet vil bli påvirket av dette. Denne virksomheten er trefiberplateprodusenten Huntonit AS, som i dag er Venneslas største industribedrift med drøyt 180 ansatte. Nylig sendte fagforeningen ved Huntonit inn høringssvar i saken, hvor vi ber Miljø Direktoratet om fortsatt likebehandling mellom fiberplateprodusenter og andre norske treforedlingsbedrifter.

Vederlagsfrie kvoter

Så sent som i juni 2012 fikk Huntonit tildelt vederlagsfrie klimakvoterav Klif. (Klif står for Klima— og forurensingsdirektoratet, og er Miljø Direktoratets forløper). Kvotetildelingen gjaldt da for perioden fra 2013 til 2020, men siden næringskodegruppen som Huntonit er plassert under, nå er fjernet fra EUs karbonlekkasjeliste, står Huntonit nå i fare for å miste klimakvoter som ble tildelt for tre år siden. Årsaken til dette «kvote-rotet», er at fiberplateprodusenter er plassert i en annen næringskodegruppe enn den øvrige, norske treforedlingsindustrien.

Fagforeningen lokalt (samt Fellesforbundet og LO sentralt) har flere ganger påpekt at Huntonit siden rundt tusenårsskiftet, har blitt «næringspolitisk» feilkodet.

Alle fagmiljøer synes å være enige i at basisproduksjonen ved Huntonit tilsvarer den øvrige norske treforedlingsindustrien, som næringskodemessig er plassert i NACE og PRODKOM-kodegruppe 17. Også Stortinget, har i stortingsmelding nr. 9 (godkjent i statsråd 02.12.2011) sagt at: Treforedlingsindustrien omfatter produksjon av papir, cellulose og fiberplater.

Huntonit er imidlertid av Statistisk Sentralbyrå blitt plassert i næringskodegruppe 16, i en sektor av mindre kraftintensiv treindustri. Denne sektoren er nå fjernet fra EUs karbonlekkasjeliste. Fagforeningen lokalt (samt Fellesforbundet og LO sentralt) har flere ganger påpekt at Huntonit (tidligere Norsk Wallboard) siden rundt tusenårsskiftet, har blitt «næringspolitisk» feilkodet. Bedriften har to ganger søkt SSB (i 2001 og 2012) om endring av næringskodetilhørighet, men SSB som har det administrative ansvar for næringskodeplasseringen, hevder at næringskoden er statistisk sett riktig, men i den grad koden blir brukt til administrative formål, hevder SSB at saken må tas opp med ansvarlige myndigheter?

Utenfor EUs karbonlekkasjeliste.

Problemet er at disse kodene brukes aktivt i næringspolitikken, og konsekvensen er denne gangen at Huntonit har havnet utenfor EUs karbonlekkasjeliste. Fagforeningen ved Huntonit frykter dette også kan få «indirekte» konsekvenser for bedriftens CO2-kompensasjon, som i fjor ble godkjent for Huntonits basisproduksjon i Vennesla. Vedtaket om CO2-kompensasjon, var i likhet med kvotetildelingen fra klif, gjellende for perioden fram til 2020. CO2-kompensasjonen ble tilslutt godkjent i 2014, etter først å ha blitt avslått av Miljø Direktoratet. Vedtaket om CO2-kompensasjon for fiberplateprodusenter, ble da fattet etter bred tverrpolitisk støtte, blant annet fra politikere på «Sørlandsbenken».

Huntonit har i dag to produkt kategorier: (1)Basisproduksjonen av Huntonit-trefiberplater hvor hele produksjonsprosessen foregår i Vennesla. (2) Focus MDF-platersom er importert (som halvfabrikat), og hvor bare videreforedling (fresing og maling) foregår Norge. En stor del av MDF-platene i markedet er importert fra Polen, og i øst Europa brukes stor grad kullkraft til energiproduksjonen. Det finnes ingen produsenter av MDF i Norge, og Huntonit er i dag Norges eneste produsent av pressede (harde) trefiberplater, (Hunton på Gjøvik, produserer porøse trefiberplater). Det er likevel hard konkurranse i det internasjonale markedet for bygningsplater.

Huntonit har imidlertid fortsatt mye gammelt produksjonsutstyr, og trenger derfor flere innvesteringer i årene framover.

Det er bare basisproduksjonen som vi krever skal være innenfor disse ordningene, men hvis hele bedriften faller utenfor, kan det på sikt bety en svekkelse av basisproduksjonens konkurransekraft, og gi ringvirkninger i hele den lokale skog-næringskjeden. Huntonit henter sitt tømmerråstoff (massevirke) fra de lokale skoger i Agder og Telemark.

Nedbemanninger og tøffe kutt

Ved Huntonit har vi siden finanskrisen gjennomgått både nedbemanninger og tøffe kutt, men akkurat nå gleder vi oss over litt bedre tider, og i disse dager starter byggingen av en ny Defibrørtil drøyt 55 millioner kroner. Innvesteringen vil medføre betydelig energieffektivisering knyttet til framtidig produksjon av mekanisk tremasse. Huntonit har imidlertid fortsatt mye gammelt produksjonsutstyr, og trenger derfor flere innvesteringer i årene framover.

Ved rimelige strømpriser framover, kan det tenkes at Huntonit en gang i framtiden ikke trenger å supplere energiforbruket med LNG-gass, og da er prosessen i prinsippet klimanøytral. Bedriften vil da kunne selge klimakvoter, men vi kan ikke akseptere at basisproduksjonen ved Huntonit «på grunn av byråkratisk rot», skal få dårligere rammevilkår enn andre norske treforedlingsbedrifter. Det kan i tilfelle skape ny usikkerhet rundt viktige arbeidsplasser innenfor «den grønne» treforedlingsindustrien.