Det er dessverre et faktum at mennesker med homofil legning like til denne dag er blitt trakassert og diskriminert i kirken. Kulde og utestengning fra prester og menigheter har for mange vært tungt å bære. Noen har til tross for dette blitt værende i kirken. Noen har nøyd seg med å forlate den. Noen har tatt sitt eget liv.

Troskap mot bibelen

Konservative teologer har i denne saken som i annen teologisk strid ment seg å ha den største troskap mot Bibelen. De har da også kunnet vise til mange klare bibelord. Men ikke sjelden uten tilbørlig hensyn til andre viktige ord i Bibelen. Som for eksempel Jesu advarsel til fariseerne om å legge tunge byrder på andre, som en selv ikke orker å bære. Eller at sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Og at kjærlighetsbudet er det største av alle Guds bud — ja, selve oppfyllelsen av dem alle!

Teologiens oppgave er å tolke Bibelens budskap om tro og moral og å hjelpe mennesker til i dag å applisere det i sine liv. Dette er krevende. Men om en derved gjør livet urimelig tungt eller umulig å bære for medmennesker, lar det seg - slik jeg ser det - ikke forene med den måten Jesus møtte mennesker på.

Guds klare ord

Hvis konservative teologer for lettvint henviser til Guds klare ord, kan det fortone seg som en underkjennelse av teologiens viktige oppgave. Bibelen ses da nærmest som en liste med evigvarende leveregler - uten hensyn til at verden og vi er i stadig forandring. Med et slikt bibelsyn blir teologien nær sagt overflødig. Men mye verre - for de mange, som i dag lever med virkelighetens påtrengende utfordringer, blir kirken irrelevant!

Guds ord i Bibelen er i dypeste forstand Jesus Kristus selv, Ordet, som i følge evanglisten Johannes, var hos Gud og kom til oss. Og som var og er og blir Gud! Og som om og om igjen overrasket såvel sine kritikere som sine disipler med, at han med kjærlighet og respekt løftet frem mennesker som andre foraktet og så ned på. Er det ikke ham vi tror på og skylder vår troskap?