Du spør hvorfor jeg underskriver mitt innlegg der jeg reagerte på utsending av Levende tro med bystyrerepresentant for Rødt. Svaret er at jeg som folkevalgt ønsker å framheve den kritiske tradisjon som mitt parti springer ut fra, en kritikk som både retter seg mot religiøse trosforestillinger og religiøse maktinstitusjoner, så vel som mot ideologi og verdslig makt. Rødt har programfestet religionsfrihet på linje med ytringsfrihet som et grunnleggende demokratisk prinsipp. Men dette må ikke forstås dit hen at vi ikke skal drive religionskritikk. Det er tvert om en vesentlig del av den demokratiske prosess. Ikke minst på Sørlandet og i byen som er så sterkt preget av mennesker som påkaller seg kristne verdier, syns jeg det er ekstra viktig å skjerpe denne kritiske sansen.

Leser menighetsbladet

Jeg bestrider ikke et sekund utgivernes rett til å ytre seg. Og jeg legger gjerne til at jeg med glede tar i mot og leser menighetsbladet fra Vågsbygd kirke hver gang det legges i postkassa. Der finner jeg stort

sett en holdning til den kristne tro og gjerning som jeg oppfatter som nøkternt moderne og ikke-evangeliserende. Det jeg reagerte på med den omtalte boka var med hvilken banal søndagsskolestil disse menneskene — som utbasunerer at de elsker Jesus og er glad i byen sin - sikter seg inn på sitt publikum. Utgiverne gir inntrykk av at det er en ny trosoffensiv på gang, som om den uavbrutte sekularisering av det norske samfunn - i alle fall siden oppgjøret med Hallesbys helveteslære i 1953 - skulle ha blitt slått tilbake. Ironisk nok fikk vi i påska nyheten om at det av en spørreundersøkelse går fram at det aldri har vært færre som tror på gud i Norge enn det er nå. Kristen tro er under kraftig endring, og den evangeliserende variant av kristendom som Levende tro står for, hører en forgangen tid til. Det er en utvikling jeg ønsker velkommen.

Politikk og tro

For øvrig syns jeg Bergsvik bidrar til å blande politikk og tro på utilbørlig vis, riktig nok med trosretning skrevet i anførselstegn. Ved å sammenstille min politiske tro med hva disse menneskene (…) sympatiserer med, gjør du nettopp den feilen. Det fins en rekke kristne som ikke sympatiserer med denne formen for forkynnelse, og som neppe heller vil akseptere at disse menneskene representerer et enhetlig stemmealternativ i politiske valg. Politikken jeg står for er ingen tro. Tvert om bør trosdogmer holdes langt unna politikken. Vi har nok av uhyggelige eksempler fra vår tid på hvor galt det kan gå når det motsatte skjer.