Carl I. Hagen har tydeligvis ennå ikke helt gitt slipp på formannsvervet i Frp. Med ujevne mellomrom refser han enten eget parti for å ha inngått politiske kompromisser, eller andre partier for ikke å følge Frps politikk. For kort tid siden mente han Siv Jensen og Erna Solberg burde be sine kolleger i KrF og Venstre om å «dra pokker i vold». Grunnen var de to sistnevnte partienes ønske om å øke drivstoffavgiftene for å få ned klimautslippene.

Mandag tok han statsministeren et tak . Han mener Erna Solberg «ydmyker Frp-statsrådene i saker som er viktige for Frp og for det norske folk», ifølge VG. Hagens bekymring bunner åpenbart i at to av Frps statsråder i det siste har fremstått mer eller mindre ynkelig. Innvandrings— og integreringsminister Sylvi Listhaug ble satt politisk sjakk matt da Aps Jan Bøhler utfordret henne til å foreslå et nasjonalt forbud mot niqab. Dette er egentlig en gammel Frp-sak, men fordi regjeringspartner H er imot, kan ikke Listhaug foreslå dette. Hennes forsøk på å spille svarteper tilbake til Bøhler og Ap var ikke vellykket.

Langt mer alvorlig er likevel olje- og energiminister Tord Liens famøse håndtering av den nye runden med oljeleting. Han åpnet både områdene utenfor Lofoten og Mørekysten så vel som kysten utenfor Jæren. De førstnevnte områdene var i strid med den regjeringsavtalen som V og KrF har inngått med de blå partiene, og som holder disse ved makten. Og området utenfor Jæren er tidligere vernet. Etter en underlig runde med bortforklaringer ble det til slutt kjent at Lien ikke hadde informert Solberg om hvilke områder han ville åpne for oljeleting. Hvis det var noen som hadde grunn til å føle seg ydmyket av dette, var det Erna Solberg. Som statsminister har hun imidlertid gjort det eneste mulige; å si at hun har full tillit til Lien.

Hagens utblåsing mot Solberg hjelper ikke Frp-statsrådene. I stedet holder den fokuset på disse sakene ved like. Og tvinger Siv Jensen til å si at hun ikke deler Hagens synspunkter - i denne saken heller.

Noe av det partiledere misliker sterkest , er når forgjengere blander seg inn i den dagligdagse politikken. Siv Jensen sliter mer enn andre med nettopp det.