Denne helgen kan bli en milepæl i norsk arbeidslivshistorie. Landsmøtet til Ap vedtar høyst sannsynlig å gi deltidsarbeidende rett til fullt arbeid, på visse vilkår. I så fall, er det den viktigste reformen i norsk arbeidsliv i nyere tid, og det er definitivt den aller viktigste likestillingspolitiske.

Det er sannelig på tide at det skjer noe, men lovfesting alene løser ikke problemet.

Saken har vært reist i flere tiår, uten at noen har satt makt bak kravene. Men det er ikke bare arbeidsgivernes skyld, ettersom mange ansatte har hatt, og fortsatt har, interesse av det omfattende deltidsarbeidet. For det er ikke slik at alle deltidsarbeiderne står i kø for full jobb. I hvert fall ikke på Sørlandet.

Siden 1970-tallet har norske kvinner i stor grad valgt yrker som tradisjonelt har vært «familievennlige» på den måten at de har gitt åpning for deltidsarbeid. Og det er dette deltidsarbeidet som har muliggjort Norges, i internasjonal sammenheng, ekstremt høye sysselsetting. Det er ikke annet å vente enn at det over tid har utviklet seg en dynamikk der partene i arbeidslivet har tilpasset seg hverandre. Når deltid er så utbredt i kvinneyrker, er det fordi kvinner har ønsket det, ikke fordi arbeidsgiverne har villet dem noe vondt.

Når det nå er blitt en så heftig debatt om deltidsarbeidet og økende vilje til å komme det til livs, skyldes det at deltidsarbeid både blir stadig mer upopulært hos kvinner, det er umoderne, politisk ukorrekt og dessuten uhensiktsmessig for samfunnet.

Nå snakkes det om at alle skal ha «en lønn å leve av», mens det i tidligere tider hørte til sjeldenhetene at kvinner i deltidsjobber hadde som prosjekt å forsørge seg selv. Det har dessuten vist seg at samfunnet ikke er tjent med det omfattende deltidsarbeidet.

På den ene siden sløses det voldsomt med kompetansearbeidskraft i en tid hvor knapphet er et økende problem. For å tette hullene i helse— og omsorgssektoren har Norge allerede måttet ta i bruk utlendinger, og har 53.200 innvandrere på lønningslistene, tilsvarende knappe 11 prosent av arbeidsstokken. Og utfordringene vil øke eksplosivt fra 2020 i takt med eldrebølgen.

Samfunnet trenger med andre ord at flere jobber mer og lengre. Deltidsarbeiderne må jobbe mer for å få hjulene til å gå rundt, for å få ned pensjonskostnadene, men også for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten.

Inyere tid er det blitt stadig mer fokus på kvalitet, og man er blitt oppmerksom på hvilken sikkerhetsrisiko det innebærer å ha mange deltidsansatte i helsesektoren, ettersom feil ofte oppstår når informasjon skal overføres. Helse Sør-Øst anslår at halvparten av de til dels grove feilbehandlingene som skjer i sektoren skyldes sviktende kommunikasjon og dårlig samhandling. I Pasientsikkerhetsåret 2011 er det derfor nærliggende for arbeidsgiverne å jobbe for arbeidstidsordninger som bedrer sikkerheten. Følgelig er Sørlandet sykehus og KS Agder blitt svært innstilt på å få ned deltidsarbeidet. Men de vet ennå ikke hvordan.

Avisene har de siste ukene vært fulle av oppslag om alternative turnusordninger og debatt om virkemidler. Som grunnleggende premiss ligger utredningen fra Holden-utvalget, som slo fast at uten å øke helgejobbingen, lar det seg ikke gjøre å sikre ansatte i helsesektoren full stilling, lovfestet eller ikke.

Hvis hver sykepleier hadde jobbet to – tre helger ekstra i året, hadde ufrivillig deltid forsvunnet som problem i Norge.

Fremover vil slaget med andre ord stå om hvorvidt pleierne vil gå med på å jobbe mer ubekvem, og mindre familievennlig arbeidstid i bytte for andre goder som lønn eller fritid, eller om de står på det gamle kravet om at ingen skal jobbe oftere enn hver tredje helg. I så fall betyr lovfestet rett til fulltid mindre enn papirer det er skrevet på.

Forsøk med «Nordsjøturnuser» har pågått over hele landet etter ønske fra så vel brukere som arbeidsgivere og ansatte; det vil si økt antall timer på jobb med lengre avspaseringsperioder imellom. Dette har Sykepleierforbundet gitt dispensasjon til, men har uttalt seg svært negativt om. Og det til tross for at en Fafo-undersøkelse dokumenterer at «Nordsjøturnuser» gir fornøyde ansatte og en betydelig nedgang i bruken av deltid.

Historisk har det sett ut som at Ap har vært mer opptatt av de ansattes rettigheter enn av brukernes, men nå kommer nye perspektiver derfra:

«Vi driver ikke barnevern, rusomsorg eller sykehjem for de ansatte. Det betyr at arbeidstidsordningene må tilpasses hensynet til brukerne», skrev arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i Dagens Næringsliv denne uken. Også LO åpner nå for at pleierne kan jobbe mer ubekvem arbeidstid.

I en felleskronikk i Aftenposten har blant annet Vest-Agders stortingsrepresentant for Ap, sykepleier Kari Henriksen, uttalt at det ikke fins noen annen vei ut av uføret enn å organisere arbeidet på en ny måte. Dagens ordning med et fast ansatt A-lag med makt til å skyve den ubekvemme arbeidstiden over på B-laget, dem med ufrivillig deltid, kan ikke fortsette, mener Henriksen. Hun tar til orde for en jevnere fordeling av det ubekvemme arbeidet, som må kjøpes for en dyrere pris enn hittil.

4.600 kroner er summen sykepleierne på Oslo Universitetssykehus tar for å jobbe en ekstra helg slik at deltidsarbeid unngås.

Viljen er stor hos de fleste til å få skrotet deltidsondet og finne fram til moderne arbeidstidsløsninger. På sist styremøte for Sørlandet sykehus lovet Sykepleierforbundets Mette Kjos-Hanssen å være fleksibel for å få til gode løsninger lokalt sammen med ledelsen.

Utpå våren skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om arbeidstidsordninger. Da vil nok Ap åpne for samme fleksibilitet for kvinneyrkene som i mannsyrkene, men de vil sikkert spille ballen over til partene i arbeidslivet om å utforme konkrete modeller.

For fagforeningene åpner det seg et tidsvindu der de får mulighet til å redde medlemmene fra deltidsspøkelset over til fulltidsarbeid. Og samfunnets nød gjør at de ikke trenger bytte seg bort for glassperler. Men noe måde gi i bytte.

PS. Min yngste datter er sykepleier i full stilling.