Et av de seneste eksemplene observerte vi i forrige uke, da Hellas' statsminister Georgis Papandreou plutselig fant ut at han ville ha folkeavstemning om krisepakken som er ment å skulle redde økonomien i landet hans. Vips, så stupte verdens børser. Nå som Papandreou er på vei ut døren og tanken om folkeavstemning lagt vekk, har de samme børsene roet seg igjen – men ikke helt. Usikkerheten om hva som vil skje fremover, sammen med blant annet ny, negativ fokus på Italias omstridte statsminister Silvio Berlusconi, ligger som en klam hånd over hele den vestlige økonomien.

I denne situasjonen har Mario Draghi, fersk italiensk sjef for Den europeiske sentralbanken, allerede satt ned «sin» styringsrente med 0,25 prosentpoeng og ventes å ville foreta et ytterligere kutt av samme omfang ganske snart. Nå har jo Den europeiske sentralbanken begrenset innflytelse på EU-landenes økonomiske politikk – der ligger som kjent noe av problemets årsak – men som avsender av markedssignaler om rentenivå har den en viss betydning. Og settes Draghis rente virkelig ned med ytterligere 0,25 prosentpoeng, er vi tilbake til nivået fra finanskrisen som tok til høsten 2008 og varte et stykke ut i 2009. I denne situasjonen kan Norges Bank godt tenkes å sette ned sin egen styringsrente på neste rentemøte, som er 14. desember. Vi ser tegn til at den internasjonale konjunkturnedgangen siger innover Norge også. Det taler isolert sett for å stimulere økonomien gjennom å gjøre kapital rimeligere. Og reduserer andre sentralbanker i tillegg sine egne styringsrenter, oppstår fort en differanse til det norske rentenivået som uvegerlig vil føre til sterkere kronekurs, og derigjennom svekket konkurranseevne for eksportnæringene.

Faktisk antydet Norges Bank under det forrige rentemøtet, i oktober, at en rentenedsettelse kunne bli aktuelt. Og som det ser ut nå, kan eksempelvis Sverige komme til å redusere sin styringsrente i nærmeste fremtid. Det vil i så fall være et ytterligere argument for at sentralbanksjef Øystein Olsen skal følge etter.

Da snakker vi sannsynligvis om en reduksjon fra dagens 2,25 prosent til 2,00 prosent.