VENNESLA: Bjarne Grundetjern fikk i 2006 Kongens fortjenestemedalje for innsatsen i speideren. I kveld – seks år senere fikk han Vennesla kommunes Kulturpris for den samme innsatsen. Det forteller hvor høyt den gjeveste prisen i bygda henger!

Det var på høy tid. Vi snakker om en institusjon i speiderbevegelsen i Vennesla. For når det handler om Bjarne Grundetjern er ildsjel ingen floskel. Han har betydd like mye for "alltid beredt gjengen" i bygda som Robert Baden-Powell for internasjonal speiding. Ikke hørt om Robert? Det var han som startet speiderbevegelsen i 1907. Kulturprisen skal komme som en overraskelse for vinneren. Derfor er det alltid ei nøtt hvordan arrangøren skal klare å hanke inn vinneren i vår storstue den siste fredag i "Kulturuka" – uten at vedkommende har peiling på hva som er i emning.

I år var Bjarne Grundetjern satt opp på programmet for denne fredagen. Dermed var det garanti for at han var i salen. Han kåserte over "glømska" – et tema som ikke er ukjent for vi som har levd ei stund.

Jeg var så sikker på at han ville får Kulturprisen at disse linjene skrev jeg før jeg gikk i Kulturhuset i kveld.

Bjarne Grundetjern har vært aktiv i speideren siden 1947. Det året kostet en liter melk 44 øre og Thor Heyerdal seilte med Kon-Tiki flåten fra Peru til Polynesia. Det er forøvrig samme året jeg ble født, og det er veldig, veldig lenge siden.76-åringen fra Brandebakken er fremdeles aktiv i speideren, nå vaktmester på speiderhuset og i Paulen.

KÅLRABI OG ANDAKT

Mitt forhold til speideren er ytterst beskjedent. Fra byen husker jeg dem 23. april hvert år. Da gikk speiderne i tog – St. Georgsdagen. Her oppe kjenner jeg til speideren gjennom "Venneslamarsjen" – der det er matstasjon med kålrabi-biter og andakt hos Gunnar på Eikeland.

For den første paragraf i speiderloven er: "En speider er åpen for Gud og Hans ord".

Det får meg til å rappe noen ord i et intervju jeg leste med Bjarne Grundetjern i "Kirkebakken" (bra blad – kommer i postkassa hver måned):

I 1969 var det et "himla" regnvær som kom da venneslaspeidere hadde troppsleir, og den samme Grundetjern som visstnok ikke ber om ting i utide, skal ha foldet hendene:

"Kjære Jesus, det kan vel ikke være meningen at vi skal være her ei uke i dette været. Hjelp oss og bevar oss alle".

Neste dag var det skyfritt – sola skinte over venneslaspeidere hele uka!

Det hører langt fra til sjeldenhetene at i etterkant av tildelingen av Kulturprisen kommer diskusjonen om den gikk til rett person. I år kommer det ingen reaksjoner for at feil mann fikk Kulturprisen – heller ikke fra pensjonistgjengen jeg er en del av. For noen av oss som møtes på "Hr. Direktør" til en kopp kaffe er som "Statler og Waldorf" (de to karene på balkongen i "Muppet Show") — kritisk og sutrete til det meste!

HVITT HÅR OG BLANKE SKALLER

"Kulturuka" er nå i siste ytre før den avsluttes som den begynte med "James Bond – Skyfall" – for øvrig blant mine "Fem på topp Bond-filmer".

Den største publikumssuksessen har vært i år som "last year and every year" -"Populærkonserten" i Filadelfia. Der kom vi ikke – fruen skulle i syforening!!!

Hun strikker på den såkalte "Skappel-genseren" om det mot formodning har noen interesse. Jeg ville heller sett henne i genseren til Sarah Lund (politikvinnen i den danske tv-serien "Forbrytelsen"). "Sarah Lund-genseren" er for øvrig designet av den færøyske duoen "Gudrun og Gudrun".

Vi har likevel tatt godt for oss av det bugnende kulturtilbudet i bygda denne uka - i alle fall sammenliknet med hva vi gjør resten av året. For da begrenser det seg til noen besøk på kinoen, muligens en julekonsert og til en del av historielagets mimrekvelder på Venneslastua. Der var vi også torsdag.

Temaet var "Samhold og svik i Sachsenhausen" og "Motstandsgrupper på Sørlandet".

Stinn brakke – vi satt like trangt som jeg husker sardinene i Bjellandsboksene lå. Men det var ikke en sjel i lokalet som var under et halvt hundre år som var kommet for å høre om det mørkeste kapitel i generasjonen før min tid. Det var mye "hvitt hår og mange blanke hodeskaller" som lyttet til Morten Bentsen, pappaen til Øystein Bentsen som skrev boka "Samhold og Svik".

Øystein Bentsen hadde ytret ønske å komme til historielaget for å fortelle om boka, men han døde i januar.

Jeg savnet ungdommen denne kvelden – for at de skulle få et innblikk i en historie som ikke må glemmes. Jeg syntes også det er på sin plass å nevne bevertningen – perfekt med hjemmebakt brød som en absolutt vinner. Det var muligens derfor at masse rundstykker fra Moseid bakeri (også de av høy klasse) ble liggende igjen på fatene.

Fruen tok til seg to ganger. Jeg syntes derfor det var helt korrekt at jeg la flere penger "i hatten" enn vanlig da vi forlot lokalet.

Siste ord denne kvelden kom fra Bjarne Grundetjern (som neste dag skulle hente Kulturprisen). Hans far var i en av de "hvite bussene" med fanger som ble truffet av en bombe ved grensen til Danmark - flere ble drept:

"Min far byttet plass i bussen med en danske som ble bilsyk. Dansken omkom".

En sterk avslutning på en sterk kveld.

KULTURKRUSET PÅ KAFEEN?

På "Kulturkvelden" fikk jeg Kulturkrus for å ha skapt positiv blest om bygda. Det var det nok mange i salen som ikke skjønte bæret av. Akkurat det får jeg nok også klare meldinger på kafeen fra "Statler og Waldorf".

Men jeg er stolt. Jeg vurderer fremover å drikke kaffen på "Hr. Direktør" – fra Kulturkruset.

At Bjarne Nordhagen også var blant dem som fikk Kulturkrus var imidlertid dønn fortjent. Han er faktisk også et Kulturpris-emne. Sognepresten vår gjennom mange år er nå personalsjef i Agder og Telemark bispedømme. Jeg kommer til å savne Bjarne som prest. Nå håper jeg Jan Otto Fredwall blir hans erstatter.

Bjarne Nordhagen er for øvrig en prest som jeg tror også Finn Holmer Hoven ville elsket.