Kjenner du noen fylkestingsrepresentant i ditt fylke? Ikke det, nei. Kan du i det hele tatt navnene på noen av dem som representerer deg i fylkestinget? Ikke det heller, nei. Det betyr trolig at du gir blaffen i hva fylkespolitikerne steller med. At det ikke vedkommer deg. Og det gjør det som regel ikke.

Men den lille gruppen av anonyme, avmektige fylkespolitikere verdsetter seg selv på en helt annen måte. Det de representerer av avmektighet tar de igjen i lønn. Som de tildeler seg selv. Og det er ganske utrolig hvilken verdi de setter på seg selv i dansen rundt gullkalven – fylkeskommunens lønnsbudsjett. Det kan være verdt noen refleksjoner i forkant av høstens kommunevalg.

Fylkeskommunen er blitt strippet for meningsfulle oppgaver. Sykehusene, som var fylkespolitikernes politiske ikon, forsvant til staten for ti år siden. Igjen sitter man med videregående skoler, fylkesveier, kollektivtransport og ungdommens kulturmønstring. Det meste av dette går av seg selv. Skolene styres av rektorene og statlige pålegg. Kollektivtransporten besørges av Nettbuss, Sørlandsruta og Setesdal Bilruter. Og fylkesveiene driftes av Statens vegvesen.

Ikke desto mindre har fylkeskommunene beholdt et vidløftig politisk apparat og et ditto byråkrati. For å forvalte oppgaver som ruller og går stort sett av seg selv. Og for bare å illustrere den politiske tomgangen i lys av møteprotokollen fra et tilfeldig valgt fylkestingsmøte i Aust-Agder: I februar 2010 møtte 35 politikere i Aust-Agder fylkesting for å behandle åtte saker over to dager. På dagsordenen var følgende saker: *Handlingsprogram for nye fylkesveier *Utbedring av fv 154 Gullknappvegen *Invitasjon til deltakelse i CPM-anlegg i Mwanza *Endringer i delegasjonsreglementet *Søknad om fritak fra politiske verv *Lovlighetsklage og *Mammografiprosjektet. Ikke nettopp skjellsettende politiske beslutningene.

Disse sakene klarte altså 35 fylkespolitikere å bruke to dager på å behandle.

Og for en uke siden avholdt fylkestingets 35 politikere i Vest-Agder et møte med fem saker på sakslisten, hvorav fire av sakene nærmest var for ekspedisjonssaker å regne. Sammenlignet med en normal saksliste for bystyremøtene i Kristiansand, eller for den saks skyld i Lillesand og Mandal, fortoner dette seg som arbeidsmengden til bystyret i Kardemomme by.

Da skulle man tro at fylkespolitikerne hadde anstendighet nok til å avstemme sin lønn og sine godtgjørelser deretter. Men vi har å gjøre med en politikergruppe som har koblet seg fri fra normale standarder og normer for avlønning, og som har bevilget seg selv lønninger og godtgjørelser som ikke på noen måte står i forhold til verken arbeidsmengde eller ansvar.

Jeg hører til dem som mener at kommunens fremste ombudsmann, ordføreren, bør ha en anstendig lønn som speiler både ansvar og arbeidsmengde. Han eller hun er arbeidsgiver for kommunalt ansatte og hefter juridisk for avtaler ordføreren inngår. Men det betyr ikke at hele politikerhierarkiet i fylkeskommunen skal beite på de samme markene. Fylkesordførerne i Vest— og Aust-Agder hever en godtgjørelse som er lik stortingsrepresentantenes – for tiden 724.000 kroner.

Derfor blir det ganske selsomt når også fylkesvaraordføreren i Aust-Agder – et av Norges minste fylker – hever en godtgjørelse på 632.000 kroner – som er over 50.000 kroner mer enn varaordføreren i Vest-Agder fylkeskommune. Og så har man i bestrebelsene på å legitimere pengegaloppen konstruert en posisjon som «opposisjonens gruppeleder» i begge fylkestingene, selv om man ikke praktiserer parlamentarisme, som honoreres med henholdsvis 380.000 kroner og 362.000 kroner i Aust- og Vest-Agder.

Og mens fylkesutvalgsmedlemmene i Vest-Agder mottar 50.000 kroner for sitt verv, hever fylkesutvalgets medlemmer i Norges tredje minste fylke – Aust-Agder – 221.000 kroner. Det er 71.000 kroner mer enn et formannskapsmedlem i Kristiansand. Her taler vi om å sette en ublu og uanstendig pris på seg selv. Ikke begriper jeg at fylkespolitikerne har mager til å fordøye uanstendigheten.

Og for å sette det hele i perspektiv. Jeg har selv erfaring fra en periode i Lillesand kommunestyre og vil hevde at arbeidsmengden til og belastningen på kommunepolitikere i sentrale ombud i en kommune som Lillesand langt overstiger belastningen ved å inneha fylkeskommunale ombud. I Lillesand mottar varaordføreren en godtgjørelse på 195.000 kroner, mens formannskapsmedlemmene har en godtgjørelse på 500 kroner pr. møte. Mens fylkesutvalgsmedlemmene i Aust-Agder håver inn 221.000 kroner i året for sitt verv, mottar formannskapsmedlemmene i Lillesand 11-12.000 kroner. Fløiheias økonomiske overklasse burde rødme av skam.

Fylkeshuset i Arendal er blitt Norges nye Versailles hva angår realitetsorienteringen til slottets innehavere. Eller for å sitere Marie Antoinette da hun fikk høre at Paris’ innbyggere sultet og manglet brød: «Kan de ikke spise kaker?» Eller som fylkesordfører Laila Øygardens ville ha sagt det: «Hvorfor vi skal tjene 20 ganger så mye som et formannskapsmedlem i Lillesand? Fordi vi fortjener det!»

Får Høyre og Frp flertall ved stortingsvalget i 2013 blir fylkeskommunen historie. Fordi vi fortjener det.