Men noen ganger blir den type debatt til en parodi. Det er det vi er vitne til i spørsmålet om oljeleting utenfor Lofoten.
For i går kveld ble det arrangert fakkeltog i Oslo mot oljeleting i nord. Det er en legitim uttrykksmåte for folk som ikke har tilgang til maktens korridorer. Men når to av aktørene som støtter fakkeltoget er regjeringspartiene SV og SV, viser det med all tydelighet at vi har en regjering i sterk strid med seg selv.
De rødgrønne ble med rette sterkt kritisert for manglende regjeringsevne da flere SV-representanter høsten 2005 demonstrerte mot egen regjering på gresset utenfor Stortinget. Den gang gjaldt det krigen i Afghanistan. I 2011 er det altså oljeleting i nord.
«Nå gjelder det å vise at vi er en bred allianse mot oljeboring», sa stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) til NTB i forkant av demonstrasjonen. Per Olaf Lundteigen fulgte opp og ga på vegne av Sp støtte til fakkeltoget. Det er mer enn underlig at to sentrale stortingsrepresentanter finner det nødvendig å ty til gatas parlament for å få gjennomslag i en sak deres egen regjering skal avgjøre.
I tillegg kommer det at Sps nyutnevnte olje— og energiminister Ola Borten Moe har signalisert en helt annen linje enn Lundteigen. Førstnevnte har gitt uttrykk for at det er mulig å se for seg en konsekvensutredning og påfølgende oljeleting hvis hensynet til naturen er godt nok ivaretatt.
I Ap har frustrasjonen over de to andre partienes oppførsel steget i det siste. Denne irritasjonen avtar neppe etter onsdagens demonstrasjon.
Regjeringstoppene arbeider nå på spreng for å finne formuleringer som kan bygge bro over motsetningene. Dette haster. Ikke bare på grunn av inntrykket av kaos som fester seg blant folk flest. Men også fordi de politiske partienes landsmøter begynner om bare en drøy uke. Først ut er for sikkerhets skyld Sp og SV.
Partiene betegner gjerne sine landsmøter som politiske verksteder. Er ikke saken striden om Lofoten løst innen landsmøtene begynner, kan de i stedet bli politiske demonteringsanlegg.