Det som begynte som en fredelig demonstrasjon i den egyptiske hovedstaden, utartet til det blodigste sammenstøtet siden revolusjonen tidligere i år. Tragedien er ett av mange tegn på at revolusjonen i Egypt ikke ble fullført med Hosni Mubaraks fall, men ennå er i en tidlig fase. Og at religiøse og andre minoriteter kan være spesielt utsatt i den labile situasjon som nå eksisterer i flere av landene i regionen.
Demonstrantene lørdag kveld protesterte mot at en kirke i Aswan-provinsen ble påtent og brant ned for ti dager siden. Underveis ble de demonstrerende angrepet av væpnede gjenger, som ifølge flere øyenvitner fikk herje fritt før sikkerhetsstyrkene grep inn. Og da med en brutalitet som har skremt en hel nasjon. Tv-bilder viser en maktbruk som ikke på noen måte sto i forhold til demonstrantens oppførsel.
Rundt ti prosent av Egypts befolkning er kristne. Slik sett representerer de en av de største kristne minoritetene i de islamske landene i Midtøsten. Men som i de fleste andre land i regionen blir den kristne minoriteten stadig mindre. En viktig grunn til dette er diskriminering, som fører til at mange utvandrer.
Dessverre er Egypt intet unntak. Den uavhengige amerikanske kommisjonen for internasjonal religiøs frihet førte tidligere i år Egypt opp på en verstingliste over land som bryter retten til religionsfrihet. Nedbrenningen av kirken i Aswan og angrepet mot demonstrantene lørdag kveld er således langt fra de eneste overgrepene mot den kristne minoriteten i Egypt i det siste. Rundt årsskiftet ble en kirke i Alexandria bombet, med 23 drepte som resultat.
Dette er en svært bekymringsfull utvikling. De nye makthaverne i Egypt – og andre arabiske regimer – har et spesielt ansvar for å beskytte religiøse minoriteter. Dette må også norske myndigheter vektlegge i dialogen med makthaverne i de enkelte landene i regionen.