Vil velgerne ha ham kan han bli sittende sammenhengende i statsministerstolen lengre enn Einar Gerhardsen. Han satt i sin lengste av tre perioder i åtte år mellom 1955 og 1963. Spørsmålet er om ikke Stoltenberg har sittet for lenge allerede. Mange tegn tyder på at han og regjeringen har gått trøtt. Det fremmes få saker for Stortinget og vi savner at regjeringen tar tak i samfunnets store utfordringer. Vi har vært vant med at Ap-regjeringer til enhver tid jobber med store reformer. Nå er det slutt på reformviljen.
Utad kan det virke som om Stoltenberg driver et forretningsministerium. Det synes som om det rødgrønne prosjekt nå bruker så mye tid og energi på å diskutere internt at de ikke kommer til enighet om saker de kan fremme eksternt. Norge har i dag økonomi og mulighet til å gjennomføre viktige reformer, som kan sikre oss i mange år fremover. Vi trenger en regjering med visjon for fremtiden.
Det er uvanlig at en Ap-topp i prinsippet binder to landsmøter fremover. Grunnen til dette kan være flere. Jens ønsker kanskje å stoppe alle diskusjoner om arverekkefølgen. Han stopper nå effektivt alt posisjonsarbeid i Gahr Støre— og Giske-fraksjonen. Mye kan skje i Ap før neste leder og statsministerkandidat skal velges.
En annen grunn til at Stoltenberg er så klar er spekulasjonene om at han kanskje søker større internasjonale oppgaver, enten i FN-systemet eller andre steder. Stoltenberg blir mer og mer brukt av FNs generalsekretær Ban Ki-moon til større oppgaver for verdenssamfunnet.
Skal Stoltenberg bli gjenvalgt som statsminister om tre år er det mye arbeid som må gjøres. Vi tviler på om han går på en tredje periode i et samarbeid med SV og Sp. Det samarbeidet kan ha store vansker med å overleve et dårlig kommunevalg om ett år. Og de siste måneders meningsmålinger tyder på at det valget kan bli en katastrofe for de tre regjeringspartiene.