Farsund tar nå opp kampen mot Lyngdal, som de siste årene har opplevd en imponerende vekst i både folketall, handel og annen type næringsliv. For å gjøre den gamle kaperbyen mer tiltrekkende for både regionens fastboende og tilreisende turister, skal sentrum bli mer levende og butikkenes åpningstider forlenges.
I gårsdagens avis så vi at den lokale patriotismen er stor i begge byer. Denne er i betydelig grad knyttet til et konkurranseforhold som er like gammelt som kommunene selv. Det interessante som har skjedd de siste årene er imidlertid at lillebror Lyngdal på flere områder har gått forbi storebroren i vest.
Dette har uten tvil vært en smertelig utvikling for Farsund. Og det har tatt tid for mange å innse den nye virkeligheten, som blant annet innebærer at bedrifter i Lyngdal i første halvår i fjor omsatte for 600 millioner kroner mot 400 millioner i Farsund.
Ledelsen og innbyggerne i Farsund har i stor grad seg selv å takke for denne utviklingen. Farsund har sovet i timen. Storebror har vært preget av selvgodhet, og ikke tatt den rakst voksende lillebroren på alvor. I Farsund har for mange for lenge trodd at en vakker by og en fantastisk natur like utenfor er nok. «Farsund har alt, men for få vet om det,» ble det sagt i gårsdagens avis. En slik innstilling holder ikke.
Kontrasten til Lyngdal er slående. Der har man innsett at ingenting kommer av seg selv. Man må kjempe for hver arbeidsplass, kunde og skattekrone. Ett av flere resultater av denne holdningen er badelandet som hvert år trekker titusenvis av mennesker til kommunen. I tillegg har en driftig kommuneledelse klart å utnytte europaveiens muligheter til å skape et levende handelssentrum med langt større omsetning enn det lokale innbyggertall skulle tilsi.
Vi hilser kappestriden mellom de to byene velkommen. Både Farsund og Lyngdal skal ha lykke til. Forhåpentligvis vinner ingen av de to en klar seier. Slik at de virkelige vinnerne blir regionens innbyggere.