En heftig debatt om innvandring eksploderte denne uken da visesangeren og satirikeren Hans Rotmos nye parodiske vise om innvandrere ble gjort kjent. Hans Rotmo har lenge vært en folkekjær satiriker i Trondheim, men denne uken støtte han norsk offentlighet og mange av sine egne fans fra seg med denne nye teksten, som kritikerne mener bygger opp under rasistiske og stygge fordommer mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. I låten Vi fra de andre heter det blant annet ... vi kan beholde religion, vi kan beholde tradisjon, vi kan få gratis telefon, vi kan få gratis bolig … og videre … omskjæring er vår kultur, og vi har mer på lur.
Alle kommentatorer, alle musikkanmeldere og alle kultursynsere dømte sangen nord og ned og var nokså sjokkert over denne radikaleren på ytterste venstre fløy. Kritikerne mente at i tillegg til det fordummende og tendensiøse innholdet, var selve sangen dårlig. Verken morsom eller god. Mens tilhengerne fortsetter med sin agitasjon på nettet, i det delvis skjulte.
Hun bærer på en moderne, norsk og viktig historie.
Rotmo forsvarte seg slik hans meningsfeller pleier. Han sa at han bare sier høyt det alle tenker, og at han i hvert fall har fått opp en innvandringsdebatt. Begge deler er feil. Ikke alle tenker som dette. Og denne debatten er ingen nyvinning i den norske offentlige diskursen. Denne debatten har vi gående hele tiden og det har vi hatt i flere tiår.
Med denne støyen i bakhodet gjør det godt å lese Fædrelandsvennens intervju med Loveleen Rihel Brenna lørdag. Hun bærer på en moderne, norsk og viktig historie. Hun brøt med sin kulturs tradisjoner som var destruktiv for henne, hun har gjennom en smertefull prosess skapt seg et eget liv, en egen identitet og blitt en viktig stemme i vårt land. Og garantert et forbilde for mange unge innvandrerkvinner som nå står i det hun har vært gjennom. Loveleen Rihel Brenna har et viktig budskap og det er en viktig korreks til debatten om grumset til Hans Rotmo. Hun sier at mange av de som krever at innvandrere skal bli best integrert, er de som krenker dem mest.
Og da står dessverre innvandringsdebatten på stedet hvil.