Høyre, KrF og Venstre har en samlet oppslutning på 22,7 prosent på målingene Klassekampen/Nationen presenterte i går. Ved valget i 2001 hadde de tre partiene 37,5 prosent.

Mens regjeringspartiene kjemper i motvind, er situasjonen helt annerledes for det rødgrønne regjeringsalternativet. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har en samlet oppslutning på 49,7 prosent. Med et slikt valgresultat ville de tre partiene ha kapret 88 av de 169 plassene på Stortinget.

Av regjeringspartiene er KrF og Venstre verst ute å kjøre. Deltakelsen i den Høyre-dominerte regjeringen har kostet KrF dyrt. De siste målingene gir partiet 5,7 prosent oppslutning. Ved valget for vel tre år siden oppnådde KrF 12,4 prosent. Det er tydelig at Dagfinn Høybråten, som ble valgt til ny partileder i januar, ikke har funnet suksessformelen. Hans siste utspill om kamp for den kristne kulturarven gir heller ingen gevinst.

For Venstre er situasjonen prekær med 1,6 prosent oppslutning. Partiet er langt under sperregrensen, og hadde vært ute av Stortinget om det var valg i dag. Rød Valgallianse er nå større enn Venstre, som har ni måneder på seg til å komme over sperregrensen. Det betyr nesten en tredobling av dagens oppslutning.

For Høyre er heller ikke situasjonen lys, men partiet kommer bedre ut av det enn sine to regjeringspartnere. Da Erna Solberg overtok som partileder etter Jan Petersen i vår, var forventningene skyhøye, men hun har ikke innfridd hittil. Partiet får 15,4 prosent på de siste målingene. Ved valget for tre år siden stoppet partiet på 21,7. Det kan virke som Høyre nå er i ferd med å slakke på kravene for å tekkes velgerne, for i forslag til nytt program går partiet inn for å frede sykelønnsordningen. Det er et oppsiktsvekkende trekk, for Høyre har gjennom lang tid vært en innbitt motstander av ordningen. Partiet har også stilt seg positiv til Arbeiderpartiets innspill om endringer i forslag til pensjonsreform som regjeringen la fram nylig.

Vi har vanskelig for å tro at de nedslående meningsmålingene ikke virker inn på samholdet i regjeringen, for det er åpenbart at stadig flere velgere vender ryggen til den politikken som føres. Det er ni måneder til valget, og mye kan skje i løpet av en vinter, vår og sommer. Men har regjeringspartiene ambisjoner om fire nye år i posisjon, må de gjenopprette den tilliten de synes å ha mistet hos mange velgere. Det kan bli en krevende øvelse.