Med et så sprikende syn på hva som er viktige globale oppgaver, er det ikke til å undre seg over at FNs 192 medlemsland ikke klarte å bli enige om et bærekraftig sluttdokument. Alle synes å mene at FN er viktig, men når det kommer til forpliktende erklæringer og handling, mangler medlemslandene vilje til å opptre samlet.

Allerede før toppmøtet, var USA på banen med flere hundre endringsforslag i forhold til det foreslåtte reformprogrammet. Supermaktens opptreden bidro sterkt til at toppmøtet endte i en tilnærmet fiasko. Den nåværende amerikanske regjeringens skepsis til, og misnøye med, FN er kjent. At det fra USAs side ikke ble uttrykt skuffelse over resultatet av forhandlingene, er et signal om at supermakten finner det formålstjenlig at verdensorganisasjonen ikke blir mer slagkraftig.

USA er likevel ikke alene om å bære ansvaret for at sluttdokumentet etter toppmøtet ble tannløst og lite handlingsorientert. Flere andre land har også satt prestisje og egeninteresser foran FN. Ikke minst gjelder dette EU. Men USA har en nøkkelrolle, for det standpunkt supermakten inntar, kan bety forskjellen på fiasko og suksess.

Generalsekretær Kofi Annan var svært skuffet over resultatene av toppmøtet. Det er forståelig. Han trodde det skulle bli mulig vedta et omfattende reformprogram. Ikke minst fordi mange medlemsland innser at dette er nødvendig. Når toppmøtet likevel ikke klarte det, forteller det mye om hvor komplisert det er for nesten 200 land å samordne seg.

Globalt er det mange store utfordringer som må løses, og det kan kun skje gjennom forpliktende innsats. FN bør være det mest egnede forum for et slikt felles løft. Så klarer ikke medlemslandene å samles om kamp mot Afrikas fattigdom og AIDS-epidemien. Eller om tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, som fører til global oppvarming og mer ekstremt vær.

Noe av det viktigste i fortsettelsen må være ekstra bevisstgjøring på at hele kloden er avhengig av at disse og andre utfordringer løses. For å lykkes, må landene stå sammen, og ikke fortsette å dyrke sine særinteresser. Egotripper kan gi gevinst på kort sikt, men ikke i det lange løp.