Lørdag satt vi igjen sjokkert tilbake da vi så de ufattelige ødeleggelsene etter det voldsomme jordskjelvet i Kashmir-regionen.

Skjelvet er den verste naturkatastrofen i Pakistan noensinne. Også India er rammet. Dødstallene svinger mellom 20.000 og 40.000, og enda flere er skadet. FN anslår at 2,5 millioner mennesker trenger husly etter katastrofen. De overlevende mangler telt, tepper, vann og mat. Behovet for feltsykehus er også skrikende.

Via tv-skjermen får vi de hjerteskjærende scenene inn i våre stuer. Vi ser de enorme lidelsene våre medmennesker utsettes for. Mange roper ut sin fortvilelse over kjære de har mistet. Ekstra ille er det at så mange av ofrene er barn. Skoler er jevnet med jorden, og tusenvis av barn og unge begravd i ruinene.

Mange avsidesliggende landsbyer er utslettet, og det kan ta tid å få hjelpen fram. Selv om det internasjonale hjelpearbeidet kom raskt i gang, skaper det store problemer at veiene er ødelagt. Det bør likevel ikke hindre oss i å bidra med det vi kan. Å gi penger til hjelpeorganisasjonene. Norske myndigheter har allerede bevilget 15 millioner kroner i nødhjelp. Trolig kommer mer, men hver enkelt av oss må også gi så det merkes til medmennesker i akutt nød og bunnløs fortvilelse langt borte.

Det er gledelig å registrere at de gamle arvefiendene India og Pakistan har bestemt seg for å samarbeide om redningsinnsatsen. Gamle stridigheter om nettopp Kashmir legges nå til side for å konsentrere seg om å komme alle som er rammet av katastrofen til unnsetning. Vi så det samme i Aceh-provinsen i Indonesia under tsunamiens herjinger. Politiske konflikter ble skjøvet i bakgrunnen til fordel for samlet innsats for medmennesker i nød.

Tusenvis av norske statsborgere har familie og venner i de jordskjelvrammede områdene. Mange lever i uvisshet om hva som kan ha skjedd med dem. Nordmenn er kjent for å være rause når ulykker rammer. Det må vi være denne gangen også. Rause med penger til redningsarbeidet, og rause med omtanke og omsorg overfor dem som sitter i vårt land og ikke vet hva som kan ha tilstøtt deres nærmeste.

Samtidig med jordskjelvet i Pakistan og India, har orkanen «Stan» ført til store ødeleggelser og tap av tusenvis av menneskeliv i Mellom-Amerika. I begge katastrofene er det å håpe at vår medfølelse og vilje til å hjelpe ikke blir borte når tv-kameraene slås av.