For tiden pågår forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om liberalisering av verdenshandelen. Forhandlingene omfatter et vidt spekter av varer og tjenester. Men i Norge er det landsbruksforhandlingene som har fått all oppmerksomhet. For det forhandles blant annet om en sterk nedbygging av landbruksstøtten i form av toll og subsidier på landbruksprodukter.

Her går de norske landbruksorganisasjonene og Senterpartiet sterkt ut mot nye regler som vil svekke norsk landbruk, samtidig som Norge forhandler om størst mulig markedsadgang på verdensbasis for fiskeprodukter.

At den norske regjering må forholde seg til kravene om en nedbygging av landbruksstøtten i denne forhandlingsrunden bør ikke komme som noen overraskelse på Norges Bondelag og Sp. Det forpliktet vi oss til under den forrige WTO-runden i 2001. Norsk landbruk har hatt fire år på å forberede seg på at landbruksstøtten blir bygget ned som følge av internasjonale avtaler.

Og for å stå sterkere i WTO-forhandlingene, som omfatter 148 medlemsnasjoner, hvorav tre fjerdedeler er utviklingsland, har Norge alliert seg med ni andre land med store subsidier og høye tollmurer — G10-gruppen.

Før helgen informerte regjeringen Stortinget om den nye forhandlingsposisjonen til G10-landene, som innebærer tollkutt på opp til 50 prosent. Det kom ingen motforestillinger fra Stortinget om Norges fortsatte deltakelse i G10-gruppen, heller ikke fra Sp.

Men i dagene etter har partileder Åslaug Haga og nestleder Liv Signe Navarseter i Sp drevet den reneste faneflukt.

Fra Soria Moria kunngjorde Åslaug Haga at G10 forslagene er uakseptable, og i TV 2s debattprogram Tabloid røk Liv Signe Navarseter opp i en veritabel krangel med utenriksminister Jan Petersen om vår forhandlingsposisjon og strategi.

Den ene dagen støtter man regjeringen. Den neste dagen går man til kamp mot det man var enige om.

Om en uke skal regjeringen Stoltenberg overta ansvaret for Norges WEF-forhandlinger. Med Åslaug Haga og Sp som medansvarlige. De har opparbeidet seg en formidabel fallhøyde. Og vi misunner ikke Jens Stoltenberg som må leve med Senterpartiet som en løs kanon på regjeringsdekket.