Og for å forhindre at fortidens feil skal gjentas.

Derfor er utkastet fra Utdanningsdiretoratet til nytt historiepensum uforståelig. For hva mener direktoratet bør prioriteres i historiefaget i videregående skole? Jo, Romerriket, samene i middelalderen, en digital presentasjon av vikingetiden, Kina i middelalderen, Afrika før den europeiske koloniseringen og en digital presentasjon av forbruksmønsteret i Norge de siste 100 år.

Mye av dette er i seg selv vel og bra. Men dette utvalget blir meningsløst når man ser på hva Utdanningsdiretoratet ikke vil prioritere. Deriblant den russiske revolusjon, de to verdenskrigene, holocaust, opprettelsen av FN, utviklingen av EU og Jernteppets fall. Det er så man kan lure på hva som har foregått i et direktorat som burde være opptatt av utdanning.

Arkivet i Kristiansand er en av mange høringsinstanser som har uttalt seg svært negativt om forslaget. Som undervisningsleder Bjørn Tore Rosendahl uttaler til Fædrelandsvennen lørdag, er kunnskap om de siste 100 års historie helt sentral for at dagens unge skal forstå sin egen samtid. Dette er særlig viktig i en tid da det stadig oftere dukker opp historieforfalskere som forsøker å redusere betydningen av jødeutryddelsene under siste verdenskrig. Også her på Sørlandet dukker det fra tid til annen opp høyreekstreme ungdomsgrupperinger som vitner om behovet for kunnskap om den relativt nære fortid.

I Aftenposten forsvarer direktoratet seg med at man ønsker seg bort fra eurosentrismen, der undervisningen ensidig tar utgangspunkt i Europa. Dette kunne kanskje vært et argument hvis historiefaget var tilgodesett med mange timer i uken, og elevene hadde god tid til å fordype seg i ulike tema. Men det er ikke tilfellet.

Paradoksalt nok fører Kunnskapsløftet til at undervisningen i dette sentrale faget går ned fra tre til to timer i uken. Det betyr knallhard prioritering av undervisningen, og da må historiepensum fokusere på det viktigste. Det betyr i praksis alle de emner direktoratet har utelatt.

Denne uken samler Utdanningsdirektoratet en rekke fagfolk for å gå gjennom læreplanen etter all kritikken den har fått i høringsrunden. Hvis ikke direktoratet selv gjøre betydelige endringer, må kunnskapsminister Øystein Djupedal selv gripe inn. Utdanningsdirektoratets feilvurdering er så grov at den krever direkte politisk innblanding.