I norsk politisk historie er det bare unionsstriden med Sverige som i tidsspenn kan måle seg med EU-saken som politisk tema.

Og EU-saken kommer til å ri norsk politikk inntil Norge en gang blir fullverdig medlem. Med EUs utvikling og den akselererende globaliseringen, vil temaet stå kontinuerlig på den politiske dagsorden i Norge. I hvert fall så lenge meningsmålingene viser at det er et flertall i folket som ønsker medlemskap.

Men i den norske politiske hverdag overskygges EU-spørsmålet av dag-til-dag-politikken og strategiske overveielser om veien til regjeringsmakt.

Vi kan ikke fortenke Ja-til EU-partiene, Høyre og Arbeiderpartiet, i å søke regjeringsmakt og at det innebærer kompromisser og forsakelser. Men på et eller annet tidspunkt må de to store Ja-partiene vurdere om et norsk EU-medlemskap er en viktigere politisk sak for landet enn striden skattelettelser og marginale fordelinger på statsbudsjettet.

Kanskje burde Ap og Høyre gått sammen om en EU-dugnad — en politisk allianse med det formål å føre Norge inn i EU. Det ville ha vært et stykke statsmannskunst som stod i stil med den betydning begge partier har tillagt et norsk EU-medlemskap.

Istedenfor beveger vi oss nå mot et stortingsvalg i 2005 hvor det synes å være opplest og vedtatt at EU er en ikke-sak. Den passer ikke inn, verken i Ap eller Høyres regjeringsplaner så lenge de er avhengige av å støtte seg til nei-partier.

De to regjeringsalternativene vi skimter etter valget til neste år - den nåværende trepartiregjeringen og venstresiden med Ap, SV og Sp - vil begge ha innebygget en politisk selvmordsklausul om EU-saken blir fremmet.

Samtidig har både Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg antydet at vi bør ha en ny folkeavstemning i neste stortingsperiode. Det betyr i så fall at den regjering som tiltrer etter valget i 2005, blir sittende på oppsigelse allerede fra dag én.

Fremfor å drive en slik form for taskenspilleri overfor velgerne, burde vi få en EU-avklaring fra de potensielle regjeringspartiene om hvordan de stiller seg til en ny folkeavstemning allerede før valget. Så får Høyre og Ap ta stilling til hva som er viktigst for landet: Deres egen regjeringsdeltagelse eller norsk medlemskap i EU.