I Fædrelandsvennen 17. august leser vi at Kristiansand taper mellom 30.000 og 35.000 per elev som går på friskole. Bakgrunnen for påstanden om tap av penger, er at staten reduserer støtten til kommunene når en elev forlater den offentlige skolen og går over i en friskole. Det kan altså se ut som om kommunen taper penger. Nærmere undersøkelser viser imidlertid det motsatte, og her kommer en relativt teknisk forklaring som det synes nødvendig å komme med.

Kompensere for forskjeller

Det overføres penger fra stat til kommune etter visse kriterier. De statlige overføringene skal korrigere og kompensere for forskjeller mellom kommunene slik at alle kommuner kan tilby sine innbyggere et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. Inntektssystemet for kommuner er beskrevet i dokumentet som kommer nytt hvert år: «Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner — Grønt hefte».

Les også :

I utgangspunktet gis det et tilskudd per innbygger til kommunene. Dette tilskuddet korrigeres ut fra utgiftsbehovet som kommunen har. Hvis kommunen har mange barn i skolepliktig alder i forhold til andre kommuner, øker dette tilskuddet fordi disse årsklassene vektes høyere. Staten trekker tilbake noe av overføringen til kommunen når et barn forlater den kommunale skolen for å begynne i en friskole. Dette kalles trekkordningen og er beskrevet i Grønt hefte 2016 på s.17 for kommuner: «Kvart år blir samla rammetilskot til kommunane korrigert for endringa i talet på elevar i private og statlege skular på landsbasis («trekkordninga«). Total inntektsramme til kommunane blir justert med 80 pst. av gjennomsnittskostnadene per nye elev i privat og statleg grunnskule.».

Et fratrekk og et tillegg

Alle penger som staten trekker inn som følge av at noen av kommunens barn går i friskoler, blir fordelt på samtlige kommuner i Norge. Staten beholder ikke pengene. Inntektssystemet for kommuner innebærer følgelig både et fratrekk og et tillegg som følge av at det finnes friskoler. Hvis en kommune har akkurat like stor andel elever i friskoler som landsgjennomsnittet, vil kommunen få utbetalt nøyaktig like mye som de blir trukket. Kommuner med få eller ingen friskoleelever går i pluss, mens kommuner med mange friskoleelever blir trukket mer enn de får utbetalt. Men disse kommunene sparer jo også utgifter fordi de frittstående skolene overtar utgiftene med å utdanne noen av kommunens barn.

Hvorfor noen kommuner likevel hevder at de taper penger på friskoleelvene, forklarte tidligere statsråd Giske på følgende måte: «Når kommuner med mange elever i private skoler kan tape på trekkordningen, skyldes det at de har ledig kapasitet i kommunale skoler, det vil si at marginalkostnaden knyttet til en ny elev, er lav.» (Stortingets spørretime 22.11.00).

Kommuner som ikke gjør rasjonaliseringsgrep når det blir færre elever, kan få en kostbar skolesektor. Dette skyldes organiseringen i kommunen og har ingen ting med friskoler å gjøre. Elevene som går på friskole kan ikke lastes for en urasjonell skoledrift i kommunen.

Tjener på å ha friskoler

Etter nærmere lesing i Grønt Hefte (s. 129 — 130,121), fremkommer det at Kristiansand kommune tjener på å ha friskoler. Her fremgår følgende:

• Trekk statlege/private skular: - 24.843.000

• Tilbakeføring samla trekk: 26.153.000

• Netto verknad statlege/private skular, dvs. gevinst for Kristiansand kommune i 2016 ved at det er friskoler i kommunen: 1.310.000. Det er derfor feil ut fra disse tallene at Kristiansand kommune taper på friskolene der. I virkeligheten tjener Kristiansand kommune på dette. Hvis de i tillegg har en god skoleplanlegging av offentlige skole der de tar hensyn til at en del av kommunens elever går i friskoler, vil kommunen tjene betydelig på eksistensen av friskoler.