Forslaget legger på noen områder det norske finanstilsynet inn under EUs tilsynsorganer. Forslaget krever tre firedels flertall i Stortinget, fordi det foreslås å overføre grunnlovsfestet myndighet til et internasjonalt organ. Paragrafen ble sist brukt da Norge sluttet seg til EØS-avtalen for 24 år siden.
Regjeringens forslag har tre hovedutfordringer. For det første vil EUs finanstilsyn ikke behøve å ta hensyn til norske forhold eller norske myndigheters tolkning av regelverket når det fatter vedtak som angår Norge. Det er alvorlig. Det norske finanstilsynet står for en solid tilsynstradisjon av stor betydning for å ruste oss mot nye finanskriser. Erfaringen fra EU er langt mer blandet.
For det andre kan den underordningen regjeringen foreslår lett bli resultatet også for andre tilsyn som er på trappene i EU, som energi-, tele— og datatilsyn. Tilsynene gis stadig større makt til å fatte beslutninger som er bindende for medlemslandene. Regjeringen skriver rett ut at «full deltakelse uten stemmerett må gjennomgående være målet».
For det tredje kan en suverenitetsavståelse være i strid med grunnloven. Dersom Stortinget slutter seg til regjeringens forslag, knesetter man en svært formalistisk tilnærming til medlemskapskriteriet i Grunnloven § 115. Denne grunnlovsvurderingen er det Stortingets ansvar å ta.
KrF vil derfor avvise forslaget. Vi ber regjeringen gå tilbake til forhandlingsbordet med EU for å oppnå stemmerett i vedtak som berører Norge.