Det er særlig den tidligere støtten til Pol Pot-regimet i Kambodsja, Maos kulturrevolusjon, og Enver Hoxhas Albania, som er trukket frem.Enkeltpersoner har stått fram på rekke og rad og stort sett beklaget, og tatt avstand, fra den «ukritiske» støtten til det som i ettertid har vist seg å være autoritære skrekkregimer med millioner av liv på samvittigheten. Samtidig som de også har pekt på positive sider ved sitt personlige ungdomsengasjement på 1970-tallet.Det er prisverdig av TV 2 å ta opp denne «fortrengte» saken fra en nær fortid. Men den journalistiske koblingen mellom enkeltpersoners politiske fortid og konsekvensene for deres nåværende samfunnsposisjon, må ikke ende opp i mistenkeliggjøring og politisk heksejakt. På den annen side er det uhyre svakt av tidligere profilerte AKP-folk ikke å ville stille opp til åpen debatt om sin fortid.