Så er det i ferd med å skje, det som mange bilister har fryktet — noen vil endre på opplegg og forutsetninger rundt bompengefinansieringen i Kristiansand. Og igjen er det snakk om å endre på spillereglene etter at spillet er satt i gang. Det er en utidig uskikk, som vi finner igjen på mange områder i det moderne samfunn.I så måte er det ikke spesielt overraskende når miljøvernsjefen i Kristiansand nå tar til orde for å fjerne ordningen med abonnement i bomringen. Det er blitt for billig, synes han. Det gir for lite penger i kassen. Nå må det hales inn mer penger fra bilistene - penger som kan brukes til å gjøre bussrutetilbudet i byen bedre.Vel vitende om at dette vil vekke strid, henviser miljøvernsjefen til at formålet helliger middelet.Da politikerne i Kristiansand gikk inn for at E 18-utbyggingen gjennom byen skulle delfinansieres ved innkreving av bompenger, ble det lagt klare premisser for dette. Pengene skulle gå til veibygging, bompengeperioden skulle være begrenset til byggeperioden for veien, avgiften skulle være ti kroner per passering, og med adgang til abonnementsordning. Detter lå til grunn for politikernes vedtak. Disse klarer premissene må også antas å ha medvirket til at befolkningen valgte å svelge bompengepillen, uten de alvorlige motforestillinger.Nå bussrutetilbudet i Kristiansand skranter for tiden, så er ikke det et resultat av bomringen, og neppe et resultat av årsabonnementet heller. Det skyldes nok snarere at det ene vesen i byråkrati og politikk ikke vet hva det andre foretar seg. Den nye dieselavgiften er et godt eksempel. Den sendte kostnadene i busselskapenes til værs. Det kunne bare kompenseres ved at billettprisene ble øket, og nå er det så dyrt å ta bussen at mange lar være.For å rette på dette, vil altså miljøvernsjefen øke prisene i bomringen, slik at det blir så dyrt å bruke privatbilen at folk heller velger å ta bussen igjen. Det er når man vil selge et slikt resonnement byråkratiet griper til argumentet fra middelalderens korstog, og hevder at formålet helliger middelet.Som unger lærte en del av oss at det var juks og uttrykk for uredelig adferd å prøve å endre reglene, etter at spillet var satt i gang. Og selv i dag vil man nok oppleve at ungene i sandkassa reagerer, dersom noen prøver seg på noe smart etter at spillet er satt i gang. Det er et sunnhetstegn.Vi velger å tro at politikerne i Kristiansand huske lærdommen fra sin barndom, og ikke endrer reglene etter at spillet er i gang. Ordningen med abonnement var både ønsket og villet.Dessuten har ikke dette bare med avgifter å gjøre. Det dreier seg vel så mye om tillit og troverdighet. Først og fremst det. For hvis vi som borgere, som bilister og som velgere, stadig opplever at politikerne setter i verk tiltak som legger byrder på befolkningen, som bompengeinnkreving, og etter noen år endre reglene for hvordan dette skal fungere, så gjør det noe med oss. Hvorfor skal vi ha tillit og tiltro til politikere som ter seg på den måten?Er det rart om vi får politikerforakt og at deltagelsen ved valgene synker. Er det rart om en voksende andel av befolkningen velger å operere i utkanten av samfunnet.