Her frontkolliderer menneskelige holdninger, følelser og verdier med et helt nødvendig lovverk. Overordnede prinsipper griper rett inn i enkeltmenneskers og familiers skjebne. Noen av dem er blitt våre personlige venner gjennom kortere eller lengre opphold på flyktningmottak i nærmiljøet.For øyeblikket gjelder det de vel 4000 kosovoalbanske flyktningene som ble fraktet til Norge i en gigantisk redningsoperasjon i 1999. De fleste ble hentet ut av overfylte makedonske flyktningleirer etter masseflukten fra hjemmene sine i den jugoslaviske Kosovo-provinsen. Bak dem lå store deler av Kosovo i ruiner etter de serbisk-jugoslaviske Milosevic-soldatenes brutale herjinger. I improviserte massegraver lå myrdede slektninger og venner.Så brutal og opprørende var behandlingen av kosovoalbanerne at den vestlige verden gikk til det helt uvanlige skritt og sette i gang en regelrett krig mot Milosevic-regimet. En storstilt militær operasjon med verdens mektigste militærmakt, NATO, som angriper. Den omstridte aksjonen ble begrunnet med at den vestlige sivilisasjonens moralske og humanistiske verdier var krenket og truet i hjertet av Europa.Dermed ble også redningsaksjonen av kosovoalbanske flyktninger en humanitær og moralsk operasjon. Dette var ikke «vanlige» flyktninger som søkte sikkerhet eller økonomiske fordeler i Norge og andre vestlige land. Det var mennesker i den ytterste nød som ble invitert og hjulpet ut av krigshelvetet av velstående, rike europeiske land, bl.a. Norge.Nå er nådetiden over. Forutsetningen om at oppholdet bare skulle være midlertidig skal oppfylles. Etter vel halvannet års vestlig administrasjon av Kosovo anser FN og norske myndigheter situasjonen i provinsen så trygg at flyktningene kan vende tilbake. For noen stemmer det. Med 15.000 kroner i lomma og en stor og ekte takk til Norge drar de frivillig hjem for å delta i gjenoppbyggingen av den ødelagte provinsen.Men flertallet ønsker å bli i Norge. For kortere eller lengre tid. Noen på grunn av personlig utrygghet. Ikke minst etter oppblussingen av albansk geriljavirksomhet i grenseområdene til Makedonia og Serbia. Andre av økonomisk utrygghet. Atter andre fordi de rett og slett trives i Norge med jobb, nye venner og utsikter til en helt annen fremtid enn den de ville fått i Kosovo.I den helt spesielle situasjonen kosovoalbanske flyktninger er i burde regjeringen vise større tålmodighet med hjemsendelse, og større romslighet med asyl-innvilgelse, enn vi nå er vitne til. Hele den moralske og humanitære begrunnelsen for den vestlige innsatsen i Kosovo mister mye av sin troverdighet dersom den humanismen vi gikk til krig for på Balkan, taper for en rigid nasjonal lovanvendelse der prinsipper teller mer enn enkeltmennesker.