I globaliseringens tid er det mange usikkerhetsmomenter, og mye vi ikke aner rekkevidden av. Men vi vet at det er mulig å påvirke utviklingen, hvis vi vil.

Barna var hovedtema i kong Haralds tale til folket på nyttårsaften. Kongen la vekt på at barnet bærer fremtiden i seg, og understreket hvor viktig det er at det får utvikle seg i trygge omgivelser. Slik er det langt fra for alle barn. Verken i vårt land eller ute i verden.

En av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor, er bekjempelse av fattigdom. Avstanden mellom rike og fattige land øker. Selv om rike land gir mye bistand til den tredje verden, er det ikke i nærheten av å oppfylle behovene. Samtidig er det slik at fattige land aldri kommer ut av fattigdommen hvis de skal være prisgitt almisser fra den rike del av verden.

Forhandlinger om en mer rettferdig verdenshandel har pågått i mange år. Uenighet har ført til avbrudd og lange pauser. Heller ikke i Hong Kong i desember klarte WTO-medlemmene å bli enige. Et helt avgjørende spørsmål for fattige land er om de får adgang til våre markeder med sine varer. Skal det skje, må rike land være villig til å ofre noe — og ikke bare være fokusert på å beskytte egen næringsvirksomhet gjennom høye tollmurer.

Krigen mot terror bekymrer mange ved inngangen til et nytt år. Det samme gjør utviklingen i Nord-Korea, som virker fast bestemt på å skaffe seg atomvåpen. Iran provoserer også verdenssamfunnet, og fortsetter sitt omstridte kjernefysiske program.

At søkelyset rettes mot Nord-Korea og Iran, er helt nødvendig. Men det må ikke føre til at vi mister av syne hvordan mange andre land bygger opp krigsmaskiner. Verdens nasjoner bruker enorme beløp på våpen. Samlet bistand til utviklingslandene utgjør bare en brøkdel av våpeninvesteringene. Det bør gi grunn til ettertanke.

Kongen kom i sin nyttårstale inn på FNs barnekonvensjon, der barns rettigheter er utførlig beskrevet. Kanskje er det med utgangspunkt i barnet at drømmen om global solidaritet, forbrødring og en rettferdig fordeling kan bli virkelighet. Vi vet at fattigdom er kilde til mange av konfliktene i verden. Barn rammes ekstra hardt. Kan 2006 bli et år hvor menneskelivets ukrenkelighet blir retningsgivende for våre prioriteringer?