Parallelt med velstandsutvikling og globalisering har kravene til kompetanse nådd hver krok av arbeidslivet — de bemanningstunge handels-, service- og sosialsektorene medregnet. Den som faller utenfor ender riktignok i det offentliges økonomiske sikkerhetsnett, men arbeidsmessig og sosialt er det på mange måter blitt tøffere enn før.
Sist torsdag, på denne plass, kommenterte vi «De dårligste elevene.» Sørlandsskolen skårer ubehagelig svakt i kunnskapstester. Samme dag brakte vi en reportasje hvor næringslivsmannen Magne Kristiansen gikk sterkt i rette med dekanus Birte Simonsen, leder for lærerutdanningen ved Universitetet i Agder. Kristiansen hadde hørt Simonsen uttale seg på NRK og blant annet si at «Næringslivet blomstrer på Sørlandet og ledigheten er lav. Ingen ting tyder på at en ikke kan klare seg godt i livet uten gode skoleresultater.»
RIKTIGNOK var dekanens oppsiktsvekkende uttalelse pakket inn i formuleringer om viktigheten av andre kunnskaper enn rent teoretiske, og riktignok har hun senere nyansert synspunktene i et debattinnlegg. Men vi må likevel konstatere sannheten i ordtaket om at «Man skal høre mye før ørene faller av».
Ingen har bestridt viktigheten av sosiale kunnskaper eller evnen og viljen til å påta seg oppdrag for fellesskapet. Skolen skal definitivt bidra til å skape gode samfunnsborgere. Men her snakker vi om teoretiske kunnskaper i klassiske disipliner som lesing, regning og engelsk. Den som vil lære seg et fag, om målet nå er fagbrev eller doktorgrad, må ha grunnleggende kunnskap for å komme i gang med spesialiseringen.
DAGENS oljedrevne høykonjunktur tar slutt en gang. At regne- og lesesvake nittenåringer da får det tungt, er noe vi håper tas på alvor ved UiAs lærerutdanning. Dessverre har dekanus Simonsen sådd tvil om så er tilfelle.