Men det hefter en del usikkerhet knyttet til politimesterens forslag. Det er en fare ved å lage bøtesatser ut fra sjablongprinsippet, fordi politiet på den måten ikke tar nødvendig hensyn til den individuelle vurdering av den bøtelagtes inntekt. Det er utelukkende de allmennpreventive begrunnelser som benyttes som argument for bøtefastsettelsen, og dermed kan politiet risikere at mange bøtelagte ønsker å prøve sin sak i rettsapparatet.
I RETTEN VIL det ikke være en vurdering utelukkende ut fra sjablongprinsippet som Hareide og politiet legger til grunn. Retten må foreta individuelle vurderinger. Det kan godt hende at bøtesatsen blir opprettholdt og den bøtelagte i tillegg må betale saksomkostninger. Dermed ender behandlingen av saken i rettsapparatet med en høyere sum enn det den bøtelagte ble pålagt å betale av politiet.
Selvsagt kan retten, på samme måte som politiet, foreta en vurdering av om voldsutviklingen i distriktet er så alvorlig at det er grunn til å skjerpe bøtenivået, men da må det også foreligge signaler fra høyere rettsinstanser. Samtidig er det ikke fra politimesterens side opplyst noe om de nye bøtesatsene er et ledd i en harmonisering av nivået med bred støtte fra Politidirektoratet.
HAREIDES HENSIKT er god, men det gjenstår å se om rettsapparatet går god for påtalemyndighetens oppfatning av hvor bøtenivået skal ligge i fremtiden. Aksepterer ikke rettsapparatet en generell heving av bøtesatsen, kan det igjen føre til at politiet må gjøre retrett. Et annet spørsmål er hvordan Hareides forslag til kraftig økning av bøtesatsene harmonerer med den allmenne rettsoppfatning.
Det hadde kanskje vært mer fornuftig av politimesteren at retten hadde fått noen forelegg med forhøyet sats til vurdering før underordnet påtalemyndighet ensidig går ut og forleder offentligheten til å tro at det utelukkende er politiet som her bestemmer hva som er fremtidens bøtenivå.