Målet har vært å hjelpe innvandrere med god utdannelse til å komme seg opp og fram i norsk arbeidsliv, og forsker Thore Karlsen beskriver opplegget som det beste han har sett.
Pilotprosjektet startet for snart to år siden. NHO Agder har samarbeidet med et titall andre instanser – blant dem LO, Nav og Adecco. Vel 30 personer med innvandrerbakgrunn har i løpet av prosjektperioden fått en grundig innføring i norske samfunnsforhold. Det har også vært lagt stor vekt på å kvalifisere deltakerne for lederfunksjoner og styreverv i arbeidslivet. Opplegget har lyktes over all forventning.
Arbeidsledigheten blant innvandrere er betydelig høyere enn i den øvrige delen av befolkningen. Det er urovekkende når vi vet hvor viktig deltakelse i yrkeslivet er for integreringen. Mange innvandrere med høy faglig kompetanse har dessuten vanskelig for å få jobber de er kvalifisert for.
Det kan være et hardt slag for selvrespekt og egenverdi å gå ledig – eller å befinne seg i en jobb man er overkvalifisert for. Samfunnsmessig er det også sløsing med ressurser. I et slikt perspektiv tror vi sørlandsk næringsliv gjennom Global Future har valgt en vei som kan bli et eksempel til etterfølgelse for andre.
Arbeidsmarkedet er en nøkkelarena for integrering. Inntekt åpner for å delta på ulike samfunnsarenaer. En jobb er også viktig for signaleffekten. Voksne i arbeid blir rollemodeller for barn og unge som ser at det er muligheter selv om de ikke har norsk opphav. Nytten av å skaffe seg utdanning blir også tydelig når de erfarer at generasjonen før dem er i arbeid.
Skal integreringen lykkes, er det avgjørende at unge som tar utdanning får jobb. Fester det seg et inntrykk av at det ikke nytter likevel, og at ingen arbeidsgiver vil ha dem fordi de har et fremmedartet navn, blir det lite motivasjon igjen med tanke på å skape seg en fremtid.