Ytringsfrihetskommisjonen foreslo for 10 år siden å fjerne paragrafen. I forslag til ny straffelov går den rødgrønne regjeringen nå inn for å gjøre det. Og det er på tide.

Med det blir paradoksalt når regjeringen samtidig viderefører den utdaterte paragrafen i forslag til ny straffelov. I forslaget står det at angrep på religionen vil kunne oppfattes som et angrep på enkeltmennesket. Blir forslaget vedtatt, gjeninnføres i realiteten innholdet i blasfemiparagrafen bakveien. Det er uklokt.

Det er husfreden i den rødgrønne regjeringen som er bakgrunnen for det omstridte forslaget. Senterpartiet har tvunget regjeringskollega Ap i kne, angivelig fordi Sp tidligere skal ha tapt mange verdisaker i regjeringen. At det fremste hestehandlerpartiet i norsk politikk forsøker seg med en slik taktikk, er ikke overraskende. Det oppsiktsvekkende er at Ap med statsministeren i spissen gir etter.

Nå er vi kommet i den helt spesielle situasjonen at blasfemiparagrafen kan bli videreført i den nye straffeloven, selv om det er flertall mot på Stortinget. Statsministeren vil bruke partipisken på regjeringspartienes stortingsgrupper for å tilfredsstille Sp. Vi skjønner godt at stortingspresident Thorbjørn Jagland reagerer. I en kronikk i Aftenposten tirsdag går han hardt ut mot å bruke partipisk i et så prinsipielt spørsmål som ytringsfrihet.

I livssynsrelaterte spørsmål har Ap tradisjonelt stilt sine representanter fritt. Det bør partiet gjøre også denne gang. Da unngår vi at en utdatert og sovende blasfemiparagraf dukker opp igjen i en del av straffeloven som er aktivt i bruk, nemlig rasismeparagrafen.

Det er viktig å beskytte enkeltindivider og grupper mot rasisme og verbal trakassering, men vi ser ingen grunn til å gi religioner og livssyn samme vern. Noen kan sikkert føle seg støtt når det som er hellig for dem omtales på en måte de finner utilbørlig. Likevel må religionskritikk være tillatt. Å gjøre kritikken straffbar, slik Ap under sterkt press fra Sp går inn for, er ikke bare et anslag mot ytringsfriheten, men også mot demokratiet.