Norsk sykehusøkonomi har lenge vært et område for spesielt innvidde. For oss utenforstående virker det som om norsk sykehusvesen er et bunnløst økonomisk sluk. Til tross for årlige milliardinnsprøytinger blir offentligheten jevnlig konfrontert med krisemeldinger om at sykehusene må iverksette kostnadskutt og sparetiltak som går ut over pasientene. Sengeposter kuttes, pleiepersonalet nedbemannes og pasientkøene blir lengre.I fjor brukte sykehusene 1,3 milliarder kroner mer enn budsjett i følge Aftenposten. Og i år ligger det an til et kostnadskutt på 3,2 milliarder kroner. 100 millioner av disse faller på Sørlandets Sykehus.Det paradoksale er at bevilgningene til sykehusene har økt kraftig de siste årene. Fra 2002, da staten overtok som eier, til 2005 økte driftskostnadene med 23 prosent, fra 57 milliarder kroner til 70 milliarder kroner. Norge ligger på verdenstoppen målt i helseutgifter pr. innbygger og vi bruker rundt 50 prosent mer enn vårt naboland Sverige. Da burde vi forvente et topp effektivt helsevesen tilpasset pasientens behov og etterspørsel. Vi nekter å tro at våre svenske naboer har et sykehustilbud som er så mye dårligere enn vårt. Tar man høyde for den del av kostnadsveksten som skyldes økte lønnskostnader, dyrere medisiner og nye og mer avanserte behandlingsformer, ligger det åpenbart et betydelig innsparingspotensial i organiseringen av sykehusene. Både organiseringen av virksomheten ved det enkelte helsforetak, og den nasjonale sykehusorganiseringen.Det gir noen perspektiver på hva man kan hente av innsparinger gjennom organisatoriske tiltak når en sammenslåing av helseregione Sør og Øst betyr en besparelse på en milliard helsekroner.Derfor bør helseminister Sylvia Brustads bebudede sammenslåing av disse to helseregionene bare være det første skritt mot en radikal revurdering av hele sykehus-Norges organisering.Nå får selv de mest ihuga forsvarere av helseregionene sette sine distriktspolitiske kjepphester på stallen og innse at det er viktigere at vi får mer helse ut av hver krone enn å tviholde på kostnadskrevende sykehusrevirer.Mye taler for at sykehus-Norge styres best, billigst og mest effektivt fra én sykehusregion.